Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Fenylpropanolamin og amming



Fråga: Henvendelse fra sykepleier: Kan man bruke Rinexin (fenylpropanolamin) ved amming?

Svar: Rinexin inneholder fenylpropanolamin, som er et systemisk virkende slimhinneavsvellende middel som er godkjent for bruk ved allergisk og vasomotorisk rhinitt med slimhinnehevelse når lokalbehandling ikke gir tilstrekkelig effekt (1). Fenylpropanolamin bør forbeholdes pasienter med uttalte plager. Statens legemiddelverk har tidligere anbefalt leger å være generelt tilbakeholdne med å forskrive fenylpropanolamin. Fortrinnsvis bør lokalt virkende slimhinneavsvellende medikamenter (nesespray) brukes, samt at man ikke skal foreskrive fenylpropanolamin til pasienter med hypertensjon, tegn på arteriosklerose eller ved tidligere hjerneslag (2).

Bruk hos ammende – er det trygt?
Det er vanskelig å gi noe klart svar på om bruk av fenylpropanolamin er trygt under amming. Det er svært begrenset dokumentasjon på bruk av dette legemidlet hos ammende, og fordi legemidlet ikke lenger er på markedet i USA er det ikke omtalt i flere av de største oppslagsverkene over bruk av legemidler hos ammende (3, 4).

Øvrige kilder gir ulik informasjon om bruk hos ammende. Produsenten angir at det ved bruk av terapeutiske doser er lite sannsynlig at barn som ammes blir påvirket (1), mens en svensk produsentuavhengig kilde angir at overgangen til morsmelk er stor (5), og et annet internasjonalt oppslagsverk fraråder bruk av denne medisinen ved amming (6). Sistnevnte kilde omtaler riktignok bruk av fenylpropanolamin på annen indikasjon (som slankemiddel), og bruk av fenylpropanolamin som slimhinneavsvellende middel er ikke omtalt i denne kilden (6).

Vi har ikke funnet gode data som viser hvor mye medisin som kan gå over i morsmelken, men det man vet er at denne medisinen tas godt opp fra magetarmkanalen (1). Det som barnet eventuelt vil få i seg gjennom morsmelken vil dermed sannsynligvis tas opp i barnets kropp. En svensk kilde viser til noen få tilfeller hvor man mistenker at diebarn kan ha fått bivirkninger som følge av mors bruk av fenylpropanolamin under amming; barna hadde symptomer som irritabilitet, rastløshet, andre CNS-effekter (ikke nærmere spesifisert) og brekninger (5, 7). Fenylpropanolamin har også vært brukt/misbrukt som slankemiddel da det demper/reduserer appetitten (2). Nedsatt matlyst/vektnedgang er dermed potensielt også en mulig bivirkning hos diebarn. Da man vet at barn generelt kan være spesielt følsomme for bivirkninger av denne type medisin (sympatomimetika) (8), er det etter vår vurdering grunn til å være forsiktig med å bruke denne medisinen ved amming. Dette gjelder spesielt ved fullamming av små barn, da risikoen for påvirkning av medisiner i morsmelken generelt er størst hos disse barna.

KONKLUSJON
Det finnes lite kunnskap om fenylpropanolamin og amming, og ulike kilder gir ulik og til dels motstridende informasjon. På grunn av den begrensede dokumentasjonen anbefaler vi at kvinnen som ammer i første rekke forsøker lokalbehandling med slimhinneavsvellende nesespray. Dersom dette ikke hjelper, bør kvinnen kontakte lege for vurdering av behovet for å bruke fenylpropanolamin. Risiko for påvirkning av diebarn er generelt størst ved fullamming av små barn. Hvis man velger å forsøke fenylpropanolamin bør diebarnet observeres for bivirkninger, som for eksempel irritabilitet, rastløshet, dårlig appetitt og brekninger. Laveste dose (tablettstyrke 25 mg) brukt over kort tid bør etter vårt syn foretrekkes.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Rinexin. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 12.08.2016).
  2. RELIS database 2016; spm.nr. 5939, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
  3. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). https://toxnet.nlm.nih.gov/lactmed.
  4. Hale TW, Rowe HE, editors. Medications and mothers milk 2019; 18th ed.
  5. Källén K, Winbladh B. Janusmed fosterpåverkan. Fenylpropanolamin. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedfosterpaverkan/ (Sist endret: 12. april 2018).
  6. Schaefer C, Peters P et al, editors. Drugs during pregnancy and lactation 2015; 3rd ed.: 684.
  7. Drugline 1985; spm. nr 4667.
  8. RELIS database 2018; spm.nr. 9912, RELIS Sør-Øst (www.relis.no)