Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Fampridin ved arvelig spastisk paraplegi



Fråga: Henvendelse fra lege: Finnes det dokumentasjon som tilsier at Fampyra (fampridin) har effekt på gangfunksjon ved arvelig spastisk paraplegi?

Svar: Arvelig spastisk paraplegi Arvelig spastisk paraplegi (HSP) er en genetisk sykdom med en rekke ulike undergrupper. Tilstanden er sjelden, og anslått prevalens i Norge ligger mellom 7 og 12 tilfeller per 100 000. Sykdommen karakteriseres ved gradvis fremadskridende stivhet og svekkelse av musklene i bena. Det skilles mellom såkalt ”rene” former der spastisitet er hovedfunn, og ”komplekse” former med tillegg av blant annet epilepsi, svinn av perifere nerver og muskelvev, kognitiv svikt, forstyrrelser i ubevisst muskelspenning og koordinering av ikke-viljestyrte bevegelser. Etter hvert vil de fleste personer med HSP ha nytte av hjelpemidler til forflytning, og rundt 1/5 vil kunne miste gangfunksjonen sent i livet. Rene former for HSP påvirker ikke livslengde, men kan ha en signifikant negativ innvirkning på livskvalitet (1).

Ved HSP degenereres aksoner i kortikospinale baner i sentralnervesystemet. Studier har antydet flere molekylære årsaker bak HSP, inkludert forstyrrelser i nukleotidmetabolismen, i utviklingen av aksoner og synapser og i mitokondriefunksjonen, samt i vedlikehold og sammensetning av myelin (2). Flere former for HSP har i likhet med multippel sklerose (MS) en demyeliniserende komponent som del av sykdomsbildet (3, 4).

Det finnes få etablerte farmakologiske behandlingsalternativer ved HSP, og disse begrenses hovedsakelig til baklofen (GABA-derivat) og lokal medikamentell behandling med botulinumtoksin (1).

Fampridin
Fampridin er godkjent for bedring av gangfunksjonen hos voksne pasienter med MS (5) (for utdypende informasjon vedrørende dokumentasjon for bruk av fampridin på denne indikasjonen henvises til referanse 6 og 7). Fampridin er også under utprøving ved flere andre nevrologiske og nevromuskulære tilstander, deriblant cerebral parese og Parkinsons sykdom (8, 9).

Fampridin er en ikke-selektiv kaliumkanalblokker, og den terapeutiske effekten ved MS er trolig relatert til økning i overledningshastigheten i demyeliniserte nervefibre gjennom hemming av aksjonspotensialets repolariseringsfase. Den eksakte virkningsmekanismen er imidlertid ukjent (8, 10).

Fampridin og dalfampridin er ulike generiske navn for samme kjemiske forbindelse (4-aminopyridin) (10). Betegnelsen dalfampridin brukes om en oral fampridin-formulering med modifisert frisetting (6).

Fampridin ved HSP
Det er begrenset med dokumentasjon på bruk av fampridin ved HSP. Symptomene ved HSP har imidlertid likhetstrekk med flere av symptomene ved MS, og som nevnt over har patofysiologien ved HSP også en mulig demyeliniserende komponent som ved MS. Det har derfor vært interesse for utprøving av fampridin også ved HSP. Vi har ved søk i PubMed og Embase funnet to mindre studier som har undersøkt effekten av fampridin ved HSP. Disse omtales kort nedenfor.

I en åpen studie fikk 12 pasienter med HSP dalfampridin 10 mg 2 ganger daglig i 2 uker. De fleste pasientene hadde "ren" form for HSP. Effekten av behandlingen ble vurdert ved evaluering av gangfunksjon. Tre ulike standardiserte gangfunksjonstester ble gjennomført før og etter behandlingen; Timed-25-Foot Walk Test (TWT), Spastic Paraplegia Rating Scale (SPRS) og 12-item Multiple Sclerosis Walking Scale (MSWS-12). Halvparten av pasientene opplevde klinisk signifikant forbedring i gangfunksjonen ved behandlingen, definert som bedring på over 20 % i alle tre testene. Ingen alvorlige bivirkninger ble rapportert. Effekten synes lovende, men mangel på kontrollgruppe og blinding gjør det vanskelig å trekke noen klare konklusjoner. Forfatterne angir at mekanismen bak effekten av fampridin ved HSP kan være den samme som ved MS (blokade av spenningsstyrte kaliumkanaler i demyeliniserte nervefibre), og konkluderer med at dalfampridin kan vurderes som behandlingsalternativ ved HSP (3).

En annen studie inkluderte fem pasienter med mulig HSP, hvorav fire pasienter fikk bekreftet diagnosen ved gentesting. Også her hadde de fleste "ren" form for HSP. Pasientene fikk 10 mg dalfampridin 2 ganger daglig, og effekten på gangfunksjon ble evaluert før behandlingsstart og etter 15 dager. Resultatene viste signifikant forbedring i blant annet gangfunksjon og spastisitet, evaluert ved standardiserte tester. Ingen av pasientene fikk bivirkninger av behandlingen. Forfatterne konkluderer med at dalfampridin synes å være et trygt alternativ for HSP-pasienter med nedsatt gangfunksjon (11).

KONKLUSJON
HSP er en progressiv sykdom med begrensede behandlingsmuligheter. Det er sparsomt med dokumentasjon på bruk av fampridin ved HSP, og det som foreligger er åpne studier. Fampridin har dokumentert positiv effekt på gangfunksjon hos pasienter med MS. Symptomene ved HSP har likhetstrekk med MS, patofysiologien er trolig til dels lignende for de to tilstandene, og forfatterne av de overnevnte studiene konkluderer med at fampridin kan vurderes som et behandlingsalternativ for forbedring av gangfunksjon ved HSP.

Referenser:
  1. Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Arvelig spastisk paraparese. http://www.frambu.no/ (Publisert: 21. mars 2017).
  2. Opal P, Ajroud-Driss S. Hereditary spastic paraplegia. Version 8.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 1. mai 2018).
  3. Bereau M, Anheim M et al. Dalfampridine in hereditary spastic paraplegia: a prospective, open study. J Neurol 2015; 262(5): 1285-8.
  4. McDermott C, White K et al. Hereditary spastic paraparesis: a review of new developments. J Neurol Neurosurg Psychiatry 2000; 69(2): 150-60.
  5. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Fampyra. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 9. august 2018).
  6. Sahraian MA, Maghzi AH et al. Dalfampridine: review of its efficacy in improving gait in patients with multiple sclerosis. J Cent Nerv Syst Dis 2011; 3: 87-93.
  7. Lecat M, Decavel P et al. Multiple sclerosis and clinical gait analysis before and after fampridine: a systematic review. Eur Neurol 2017; 78(5-6): 272-86.
  8. Micromedex® 2.0 (online). Dalfampridine (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 13. desember 2018).
  9. U.S. National Library of Medicine. Clinical trials.gov. https://clinicaltrials.gov/ (Søk: 14. januar 2019).
  10. Lexicomp in UpToDate. Dalfampridine: Drug information. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 14. januar 2019).
  11. Uygunoglu U, Gunduz A et al. The effects of dalfampridine on hereditary spastic paraparesis. Eur Neurol 2016; 76(3-4): 152-3.