Frågedatum: 2019-02-15

RELIS database 2019; id.nr. 5578, RELIS Nord-Norge

Legemidler mot Alzheimer

Fråga: Henvendelse fra farmasøyt: Er det noen av legemidlene mot Alzheimer som gir bedre effekt enn de andre?

Svar: Kolinesterasehemmere og memantin er de eneste tilgjengelige symptomatiske medisinene for kognisjon og global funksjon hos pasienter med demens (1). Kolinesterasehemmere har mild til moderat grad av Alzheimer demens som godkjent indikasjon, mens memantin har moderat til alvorlig grad som godkjent indikasjon (2,3). De betraktes som symptomatisk behandling og anses ikke for å være nevrobeskyttende eller for å endre det underliggende sykdomsforløpet. Forventet effekt er beskjeden, og behandlingen bør ikke fortsette på ubestemt tid hos pasienter som ikke ser ut til å ha nytte av behandlingen eller som har signifikante bivirkninger (1,4,5).

Nasjonal faglig retningslinje om demens anbefaler symptomatisk legemiddelbehandling ut fra hvilken grad av Alzheimer pasienten har (6):

Mild sykdomsgrad: Pasienten bør tilbys symptomatisk behandling med et legemiddel mot demens, fortrinnsvis en kolinesterasehemmer (donepezil, rivastigmin eller galantamin). Dersom en kolinesterasehemmer ikke tolereres eller er uten effekt, anbefales det å bytte til en annen type kolinesterasehemmer. Memantin foreslås unntaksvis tilbudt pasienter som ikke tolererer eller ikke har effekt av kolinesterasehemmere.

Moderat sykdomsgrad: Pasienten bør tilbys behandling med en kolinesterasehemmer (donepezil, rivastigmin eller galantamin). Dersom én kolinesterasehemmer ikke tolereres eller er uten effekt, anbefales det å bytte til en annen type kolinesterasehemmer. I de tilfeller der kolinesterasehemmere ikke gir tilfredsstillende resultat anbefales å tilby memantin i stedet for kolinesterasehemmer.

Alvorlig sykdomsgrad: Dersom pasienter ikke allerede behandles med en kolinesterasehemmer, foreslås det å tilby memantin heller enn en kolinesterasehemmer. For pasienter som bruker en kolinesterasehemmer, kan det vurderes å skifte til memantin i stedet for kolinesterasehemmer.

Nasjonal faglig retningslinje om demens anbefaler ikke noen spesifikke kolinesterasehemmere fremfor andre (6). En oversiktsartikkel i UpToDate om kolinesterasehemmere angir at effekten innad i gruppen ser ut til å være lik, og valget mellom donepezil, galantamin og rivastigmin kan derfor baseres på brukervennlighet, individuell pasienttoleranse (litt ulik bivirkningsprofil), kostnad, samt lege og pasients preferanse (1). En systematisk gjennomgang av Cochrane fra noen år tilbake konkluderer også med at det ikke foreligger dokumentasjon på forskjell i effekt mellom de ulike kolinesterasehemmerne (7). Både terapeutisk effekt og bivirkninger av kolinesterasehemmerne er relatert til de kolinerge effektene (4).

KONKLUSJON
Legemidler mot Alzheimer anses som symptomatisk behandling og forventet effekt er beskjeden. Kolinesterasehemmere brukes ved lett til moderat sykdomsgrad og memantin ved moderat til alvorlig sykdomsgrad. Effekten ser ut til å være lik innad i gruppen av kolinesterasehemmere.

1. Press D, Alexander M. Cholinesterase inhibitors in the treatment of dementia. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 26.05.2018).
2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Aricept. https://www.legemiddelsok.no/ (Lest: 12.02.2019).
3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Ebixa. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 12.02.2019).
4. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L6.4 Antikolinesteraser. http://legemiddelhandboka.no/ (Lest: 12.02.2019).
5. Press D, Alexander M. Treatment of dementia. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 16.01.2018).
6. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje om demens (IS-2658). 16.2 Alzheimers demens eller blandet Alzheimers og vaskulær demens. www.helsedirektoratet.no (Utgitt: 18.08.2017)
7. Birks J. Cholinesterase inhibitors for Alzheimer's disease. Cochrane Database Syst Rev 2006 25;(1):CD005593.