Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Omalizumab og bivirkninger på lever og/eller galle



Fråga: Henvendelse fra lege: Det gjelder en pasient som bruker Xolair (omalizumab) mot kronisk urtikaria og som trolig også har inflammatorisk tarmsykdom. Pasienten har i tillegg et symptombilde som sammen med prøvesvar gir mistanke om sykdom i lever og/eller gallesystem. MR og ultralydfunn gir mistanke om kolestase og primær biliær cirrhose er også nevnt. Er slike reaksjoner rapportert ved bruk av omalizumab?

Svar: Det er ikke nevnt noe om bivirkninger på lever eller gallesystem i preparatomtalen (1), og vi har heller ikke funnet opplysninger om dette i oppslagsverkene vi har konferert (2, 3). Oppslagsverket LiverTox angir at levertoksisitet ikke ble rapportert i de kliniske studiene som lå til grunn for markedsføringstillatelsen. Hvis legemidlet i det hele tatt kan forårsake leverskade antas slike reaksjoner å være svært sjeldne (4).

Vi har ved søk i de medisinske databasene PubMed (Medline) og Embase funnet lite dokumentasjon for hepatobiliære bivirkninger ved bruk av omalizumab. En forfattergruppe av to "real-life" studier på effekt og sikkerhet ved bruk av omalizumab hos henholdsvis 65 og 35 pasienter med astma viser til to tilfeller med levercirrhose som oppsto under bruk av legemidlet. I det ene tilfellet utviklet en 58 år gammel mann, uten historikk på alkoholmisbruk eller hepatitt, levercirrhose i løpet av det fjerde behandlingsåret (5). I det andre tilfellet utviklet en 73 år gammel mann fatal levercirrhose etter nærmere seks års bruk av omalizumab. Pasienten røyket ikke, hadde ikke historikk på alkoholmisbruk og hadde heller ingen andre kroniske lidelser. Forfatterne angir at de ikke er kjent med at levercirrhose er rapportert ved bruk av omalizumab, og at eventuell kausal sammenheng bør undersøkes nærmere (6).

Vi har videre funnet en kasuistikk som beskriver et tilfelle med cytomegalovirus (CMV) hepatitt én måned etter oppstart med omalizumab. Forfatterne angir at det er uvisst om det var noen årsakssammenheng med bruk av omalizumab (7). For øvrig er det publisert noen få kasuistikker som beskriver bruk av omalizumab hos pasienter med urtikaria eller allergisk astma og samtidig hepatitt B eller C infeksjon. Omalizumab var ikke assosiert med forverring av hepatitt B eller C-infeksjonen (8, 9).

Spontanrapporterte bivirkninger
Bivirkningsdatabasen til Verdens Helseorganisasjon (WHO) inneholder i overkant av 150 meldinger om mistenkt hepatobiliær bivirkning ved bruk av omalizumab. En rekke ulike hepatobiliære reaksjoner er rapportert, og blant de hyppigst melde reaksjonene var om lag tretti rapporter på kolelitiasis, nærmere 20 rapporter på "liver disorder", 15 rapporter om leversteatose og om lag ti om henholdsvis hepatomegali, hepatitt eller gulsott. Selv om flere av pasientene også brukte andre legemidler er omalizumab i mange tilfeller oppført som eneste mistenkte legemiddel. Bivirkningsmeldingene inneholder imidlertid generelt lite utdypende informasjon om pasientene og hendelsesforløp, og det er dermed vanskelig å vurdere kausalitetsforholdet (10*).

KONKLUSJON
Det er ikke kjent at omalizumab kan gi hepatobiliære bivirkninger. Dette er dermed ikke en forventet bivirkning ved bruk av omalizumab, men en del spontanrapporterte tilfeller indikerer at man heller ikke kan utelukke at slike bivirkninger kan oppstå. Andre årsaker til pasientens plager bør også vurderes.

*WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at dataene ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet eller dokumenterer en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Xolair. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 20. mars 2019).
  2. Lexicomp in UpToDate. Omalizumab: Drug information. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 22.mars 2019).
  3. Micromedex® 2.0 (online). Omalizumab (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 6. mars 2019).
  4. National Library of Medicines. LiverTox. Omaliumab. http://livertox.nih.gov (Lest: 22. mars 2019)
  5. Al-Ahmad M, Arihodzic N et al. "Real-life" efficacy and safety aspects of a 4-year omalizumab treatment for asthma. Med Princ Prac 2018; 27: 260-6.
  6. Al-Ahmad M, Nurkic J et al. Tolerability of omalizumab in asthma as a major compliance factor: 10-Year follow up. Open Access Macedonian Journal of Medical Sciences. 2018; 6(10): 1839-44.
  7. Gonçalves R, Valente C et al. Cytomegalic hepatitis in a patient receiving omalizumab. IDCases 2016; 5: 83-4.
  8. Leiva-Sallinas M, Franés I et al. Effectiveness and safety of omalizumab in a patient with chronic urticaria and hepatitis C. J Eur Acad Dermatol Venereol 2015; 29(5): 1027-8.
  9. Chicharro P, Rodríguez-Jiménez P et al. Efficacy and safety of omalizumab in a patient with chronic spontaneous urticaria and active hepatitis B virus infection. Actas Dermosifiliogr 2017; 108(4): 383-4.
  10. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 22. mars 2019).