Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Amlodipin/valsartan og sosial angst



Fråga: Henvendelse fra lege: Jeg har en pasient som står på Exforge (amlodipin/valsartan), Selo-Zok (metoprolol), Somac (pantoprazol), Albyl-E (acetylsalisylsyre), Seretide (salmeterol/flutikason), Spiriva (tiotropiumbromid), Omnic (tamsulosin), Zantac (ranitidin) og Ventoline (salbutamol). Pasienten har fått sosial angst det siste året - har aldri vært plaget med dette tidligere. Har lest at dette er en kjent bivirkning av Exforge. Er dette noe dere er kjent med? Hva kan det i så fall bli aktuelt å bytte til? Lerkanidipin?

Svar: Angst ved bruk av amlodipin og valsartan
Angst er ifølge preparatomtalen en sjelden (> 1/10 000 til < 1/1000) bivirkning av kombinasjonspreparatet amlodipin/valsartan. Det er ikke spesifisert om det dreier seg om sosial angst (1). Oppslagsverket Lexicomp angir at angst også er rapportert etter markedsføring ved bruk av amlodipin og valsartan som enkeltsubstanser (2). Andre oppslagsverk nevner derimot verken angst eller sosial angst som bivirkning av disse legemidlene (3-5). Vi har ved søk i PubMed heller ikke funnet artikler som nærmere beskriver angst eller sosial angst som bivirkning av amlodipin eller valsartan, eller av kalsiumkanalblokkere og angiotensin-II-reseptorblokkere som gruppe. Angst er ingen kjent bivirkning av noen av pasientens øvrige legemidler (3).

Bivirkningsdatabasen til Verdens helseorganisasjon (WHO*) inneholder per i dag kun 2 rapporter på sosial angst ved bruk av amlodipin, og ingen ved bruk av valsartan. For angst generelt er tallene nærmere 400 for amlodipin, og i underkant av 200 for valsartan. I mange av tilfellene hadde imidlertid pasientene fått flere legemidler som sammen med amlodipin eller valsartan var mistenkt årsak til angst. Rapportene inneholder for øvrig begrenset informasjon om pasient og hendelsesforløp, og det er vanskelig å si noe om sannsynligheten for en direkte årsakssammenheng med amlodipin, valsartan eller de andre legemidlene (6*).

Angst ved bruk av lerkanidipin
Lerkanidipin har generelt tilsvarende effekt og bivirkningsprofil som andre kalsiumkanalblokkere (7). Angst er ikke nevnt som bivirkning av lerkanidipin i preparatomtalen eller i oppslagsverk som Micromedex og Meyler’s side effects of drugs (1, 3, 5, 7) (enkelte andre oppslagsverk har ikke egne monografier for lerkanidipin). WHO’s bivirkningsdatabase inneholder kun 10 rapporter på angst som bivirkning av lerkanidipin, men ettersom lerkanidipin har vært kortere tid på markedet enn amlodipin reflekterer dette ikke nødvendigvis en lavere forekomst av bivirkningen (6*).

Generelt om bivirkninger
Symptomer som er angitt som bivirkninger i legemidlenes preparatomtaler er ikke nødvendigvis faktiske bivirkninger av selve legemidlet. Det kan også dreie seg om observasjoner som er gjort i løpet av en klinisk studie, uten at noen sikker årsakssammenheng med legemidlet er etablert. En strategi for å identifisere hvilket legemiddel som eventuelt gir en bivirkning hos en konkret pasient vil være å seponere ett og ett legemiddel og se hvordan dette slår ut. En reeksponering (hvis aktuelt/tilrådelig) kan da gi et sikrere svar (8).

KONKLUSJON
Angst er rapportert som bivirkning av amlodipin og valsartan, men det foreligger ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å fastslå en sikker årsakssammenheng. Det er ikke holdepunkter for å anbefale lerkanidipin over amlodipin/valsartan med bakgrunn i risiko for angst/sosial angst. Dersom det besluttes å prøveseponere amlodipin/valsartan må valg av nytt legemiddel gjøres med bakgrunn i pasientens tilstand, og eventuelt hvilke legemidler som er forsøkt tidligere. RELIS har ikke tilstrekkelig informasjon om aktuelt tilfelle til å gi noen konkrete anbefalinger i forhold til dette.

*WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at dataene ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet eller dokumenterer en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) A) Exforge, B) Zanidip. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: A) 8. november 2018, B) 14. Februar 2019).
  2. Lexicomp in UpToDate. A) Amlodipine: Drug information, B) Valsartan: Drug information. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 25. mars 2019).
  3. Micromedex® 2.0 (online). A) Amlodipine, B) Valsartan, C) Metoprolol, D) Pantoprazole, E) Aspirin, F) Salmeterol, G) Fluticasone, H) Tiotropium, I) Tamsulosin, J) Ranitidine, K) Albuterol, L) Lercanidipine (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 25. mars 2019).
  4. McEvoy GK, editor. A) Amlodipine Besylate, B) Valsartan. The AHFS Drug Information (online). https://www.medicinescomplete.com/ (Søk: 25. mars 2019).
  5. Aronson JK, editor. Meylers side effects of drugs 2016; 16th ed., vol 7: 714.
  6. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 26. mars 2019).
  7. Aronson JK, editor. Meylers side effects of drugs 2016; 16th ed., vol 4: 516.
  8. RELIS database 2013; spm.nr. 3290, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)