Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Felodipin ved migrene med aura



Fråga: Henvendelse fra lege: Kan felodipin trygt brukes ved migrene med aura?

Svar: Felodipin Felodipin er en karselektiv kalsiumkanalblokker (dihydropyridinderivat), og reduserer systemisk vaskulær motstand. Felodipin er i Norge indisert til behandling av hypertensjon og stabil angina pectoris (1).

Preparatomtalen til felodipin omtaler ikke bruk ved migrene verken med eller uten aura, eller eventuell forverring av migrene som bivirkning. Hodepine er en vanlig (>1/100 til <1/10) bivirkning av felodipin (og i varierende grad andre kalsiumkanalblokkere), og har sammenheng med den kardilaterende effekten. Slike reaksjoner er vanligvis doseavhengige og forbigående (1, 2).

Bruk av kalsiumkanalblokkere ved migrene
Bruk av kalsiumkanalblokkere som forbyggende behandling ved migrene er utbredt. Dokumentasjonsgrunnlaget for effekt er imidlertid svakt og motstridende. Noe data for effekt av verapamil og flunarizin (ikke markedsført i Norge) foreligger, men studiene har metodologiske svakheter (3). Eventuell virkningsmekanisme er ikke kjent (4).

Felodipin
Vi har ved søk i PubMed og Embase ikke funnet at effekt og sikkerhet ved bruk av felodipin hos pasienter med migrene er undersøkt.

Andre dihydropyridiner
Det finnes enkelte studier der migreneforebyggende effekt er undersøkt ved bruk av nikardipin, nifedipin og nimodipin, men også her er resultatene motstridende, og klinisk bedring kan i beste fall sies å være marginal (4). Det kan nevnes at nifedipin ikke hadde effekt som forebyggende behandling mot migrene i en studie med 58 pasienter der responsrate ved bruk av nifedipin, propranolol og metoprolol ble undersøkt. Derimot induserte nifedipin migreneanfall hos 71 % av pasientene (5). I en eldre rapport basert på bivirkningsmeldinger innsendt til WHO Drug Monitoring Centre ble nifedipin funnet å være et av legemidlene hyppigst assosiert med migrene, uten at dette er nærmere spesifisert (6). Migrene er også angitt i preparatomtalen som en mindre vanlig (>1/1000 til <1/100) bivirkning av nifedipin (7).

Forebyggende behandling med migrene
UpToDate foreslår i første rekke behandling med enten amitriptylin, en betablokker (for eksempel metoprolol) eller topiramat når det er behov for forebyggende behandling av migrene. Effekt av disse er vist i kontrollerte kliniske studier. Av kalsiumkanalblokkerne nevnes kun verapamil og flunarizin, og da som aktuelt alternativ for kvinner i fertil alder, eller ved samtidig hypertensjon eller Raynauds sykdom (3).

Ved valg av forebyggende behandling bør komorbiditet, annen samtidig legemiddelbehandling, og pasientpreferanser tas med i betraktningen (4). Ved samtidig hypertensjon eller angina pectoris kan det dermed være grunnlag for å velge en kalsiumkanalblokker fremfor annen forebyggende migrenebehandling.

KONKLUSJON
Effekt og sikkerhet ved bruk av felodipin ved migrene med eller uten aura er ikke dokumentert. Kalsiumkanalblokkere brukes i forebyggende behandling av migrene, men klinisk effekt synes å være liten og verapamil er da foretrukket. Vi har ikke funnet at det advares mot bruk av kalsiumkanalblokkere generelt hos pasienter med migrene med aura. Induksjon av migreneanfall er rapportert ved bruk av nifedipin, og med bakgrunn i tilsvarende virkningsmekanisme kan forverring av migrene ved bruk av felodipin ikke utelukkes.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Plendil. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 19. september 2016).
  2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L8.5 Kalsiumantagonister. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 25. januar 2017).
  3. Bajwa ZH, Smith JH. Preventive treatment of migraine in adults. Version 48.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 21. mai 2019).
  4. Rau JC, Dodick DW. Other preventive anti-migraine treatments: ACE inhibitors, ARBs, calcium channel blockers, serotonin antagonists, and NMDA receptor antagonists. Curr Treat Options Neurol 2019; 21(4): 17.
  5. Gerber WD, Diener HC et al. Responders and non-responders to metoprolol, propranolol and nifedipine treatment in migraine prophylaxis: a dose-range study based on time-series analysis. Cephalalgia 1991; 11(1): 37-45.
  6. Askmark H, Lundberg PO et al. Drug-related headache. Headache 1989; 29(7): 441-4.
  7. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Adalat Oros. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 4. desember 2018).