Frågedatum: 2019-07-02

RELIS database 2019; id.nr. 5742, RELIS Nord-Norge

Rangering av nesesprayer mot allergi i forhold til effekt

Fråga: Spørsmål fra lege: I disse pollentider kommer det inn flere forespørsler i forhold til å prøve annen nesespray mot allergi av ulike årsaker. I forhold til kortison-nesespray som lokal behandling ved allergisk rhinitt - hvordan rangeres de ulike kortisonvirkestoffene i forhold til effekt? Er f.eks Rhinocort (budesonid) svakere enn Avamys (flutikason)? Savner en slags rangeringstabell som viser dette, gjerne også med antihistaminsprayene inkludert. Finnes dette å få tak i?

Svar: Kortikosteroid-nesespray er den mest effektive behandlingen for allergisk rhinitt, og bedrer alle nesesymptomer assosiert med allergisk rhinitt (tetthet, rhinorre, kløe og nysing). På grunn av at full effekt kommer etter litt tid bør de brukes hver dag i minst to uker før effekt vurderes. Nasale kortikosteroider er mer effektive enn både nasale- og orale antihistaminer, og er anbefalt i retningslinjer som den beste behandlingen for pasienter med vedvarende, eller moderat-til-alvorlige symptomer, inkludert sesongrelaterte symptomer. Det er ikke forskjeller mellom kortikosteroid-nesesprayene med hensyn til terapeutisk effekt. Andregenerasjons kortikosteroider intranasalt har mer praktisk dosering, og har lavere systemisk biotilgjengelighet, og er dermed trolig sikrere ved langtidsbruk enn førstegenerasjons. Eksempler er mometason og flutikason som har biotilgjengelighet på <0,1 % og doseres en gang daglig intranasalt (1, 2). Budesonid er et førstegenerasjon kortikosteroid, og nesepulver/nesespray har en biotilgjengelighet på henholdsvis 22 og 33 % (3).

For pasienter med moderat-til-alvorlige symptomer, og i de tilfeller hvor pasienten ikke responderer på innledende behandling med kortikosteroid-nesespray, kan et annet legemiddel legges til. Aktuelle alternativer kan være antihistamin som nesespray, oralt antihistamin eller kromoglikat nesespray. Det er få kliniske studier som direkte sammenligner forskjellige kombinasjoner med slik behandling, og valg av tilleggsbehandling bør individuelt tilpasses etter tilleggssymptomer (1, 2). Både BMJ Best Practice og UpToDate foreslår å legge til antihistamin-nesespray, for eksempel azelastin eller olopatadin, når kortikosteroid-nesespray ikke har tilstrekkelig effekt alene (1, 2, 4). I Norge finnes det en nesespray som inneholder flutikason i kombinasjon med azelastin (Dymista) (3d). Dette kombinasjonspreparatet har vist seg å ha overlegen effekt sammenlignet med begge enkeltmidlene, særlig i løpet av de første to behandlingsukene (2,4). Olopatadin er kun tilgjengelig som øyedråper i Norge (3e). Dersom tilleggsbehandling med et intranasalt antihistamin ikke er effektivt, kan dosen av intranasalt kortikosteroid økes (1,2).

KONKLUSJON
Kortikosteroid-nesespray er den mest effektive behandlingen ved allergisk rhinitt, og er mer effektiv enn både orale- og intranasale antihistaminer. Det er ikke forskjeller mellom kortikosteroid-nesesprayene når det gjelder terapeutisk effekt. Ved utilstrekkelig effekt anbefaler flere kilder å kombinere kortikosteroid-nesespray med intranasalt antihistamin. Hvis dette ikke er effektivt kan man forsøke å øke dosen kortikosteroid-nesespray.

1. deShazo RD, Kemp SF. Pharmacotherapy of allergic rhinitis. Version 46.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 8. april 2018).
2. Allergic rhinitis. In: BMJ Best practice. https://www.helsebiblioteket.no/ (Lest: 1. juli 2019).
3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) a: Rhinocort turbuhaler nesepulver, b: Budesonid Sandoz nesespray, c: Livicort nesespray, d: Dymista, e: Opatanol. https://www.legemiddelsok.no/ (Lest: 1. juli 2019).
4. Bjermer L, Westman M et al. The complex pathophysiology of allergic rhinitis: scientific rationale for the development of an alternative treatment option. Allergy Asthma Clin Immunol 2019; 15: 24.