Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Magnesium ved migrene og hjertesykdom



Fråga: Har det kommet noe nye studier angående magnesium som forebyggende behandling mot migrene? En farmasøyt viser til tidligere RELIS-utredning. Han spør også om magnesium anbefales til pasienter med stabil hjertesykdom. Bør magnesiumtilskudd følges opp med blodprøver?

Svar: VURDERING
På grunn av utilstrekkelig dokumentasjon er det ikke holdepunkt for å anbefale migrene som standard migreneforebygging på grunn av utilstrekkelig dokumentasjon men en viss effekt kan heller ikke utelukkes.

Vi vil ikke anbefale å gi magnesiumtilskudd uten påvist hypomagnesemi. Lave magnesiumnivåer i serum er assosiert med økt risiko for flere hjerte/karlidelser, men det er ikke grunnlag for å rutinemessig gi magnesiumtilskudd til stabile hjertepasienter, i alle fall ved normale eller høye magnesiumnivåer. Særlig postoperativt etter hjertekirurgi og i forbindelse med akutt koronarsyndrom kan tilskudd av magnesium være aktuelt for å forhindre alvorlige arytmier ved hypomagnesemi. Enkelte hjertepasienter kan ha behov for magnesiumtilskudd på grunn av diuretikabruk.

Magnesium som migreneforebygging
Den nevnte RELIS-utredningen finner ikke holdepunkt for å anbefale magnesium som migreneforebygging fremfor andre alternativer (1).

Det er et visst fysiologisk rasjonale for at magnesium kan ha effekt ved migrene. Magnesium er nødvendig for funksjonen av hundrevis av enzymer. Magnesium inhiberer NMDA-reseptorer i hjernen, og hypomagnesemi kan føre til frigjøring av glutamat og spredning av aura. Forskere har også foreslått at hypomagnesemi kan gi karspasme i hjernene mediert av Substans P (2).

Magnesium har ingen etablert plass i forebygging av migrene. Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine nevner ikke magnesium i sine retningslinjer (3). Det er begrenset dokumentasjon når det gjelder bruk av magnesiumtilskudd som migreneforbygging hos voksne. Det er gjort flere randomiserte kliniske studier med ulike doseringer og formuleringer. Tre studier har funnet en signifikant gunstigeffekt av magnesium, mens en studie fant ingen effekt. Diare og ubehag i fordøyelsessystemet var vanligste bivirkning i disse studiene (4).

Magnesium og hjertesykdom
Magnesium har effekter på glatt muskulatur, inkludert endotel som kan være gunstig ved iskemisk hjertesykdom. Terapeutisk har særlig de membranstabiliserende egenskapene i hjertemuskulatur vært utnyttet for å forhindre arytmier. Mange hjertepasienter er utsatt for hypomagnesemi på grunn av diuretikautløst magnesiumtap gjennom nyrene (5).

Vi viser til UpToDates grundige og oppdaterte gjennomgang av sammenhengen mellom magnesiummangel og ulike hjertesykdommer. Oppsummert er det vist at pasienter med akutt hjerteinfarkt og samtidig mild hypomagnesemi har økt risiko for ventrikulære arytmier, og at intravenøs administrasjon av magnesium i akuttfasen kan redusere faren for livstruende arytmier. Magnesiummangel øker risikoen for torsades de pointes hos pasienter som bruker antiarytmika klasse IA eller III. Hypomagnesemi kan være en risikofaktor for hjertesvikt, iskemisk hjertesykdom og atrieflimmer (6).

En metaanalyse identifiserte 22 studier på bruk av magnesium i forbindelse med akutt koronarsyndrom. Sammenlignet med placebo gav magnesiumtilskudd en betydelig lavere risiko for arytmier, både ventrikulære (OR=0,32, 95% CI 0,16–0,49; p<0,001) og supraventrikulære (OR=0,42, 95% CI 0,22–0,65; p<0,001) (7).

Vi har ikke funnet dokumentasjon som tilsier at pasienter med stabil hjertesykdom generelt bør bruke magnesiumtilskudd. Det er utbredt rutine å gi magnesiumsulfat etter hjertekirurgi som profylakse mot arytmier, men heller ikke for denne praksisen er det tilstrekkelig kunnskap til å utarbeide enhetlige anbefalinger. Magnesiumtilskudd ved akutt iskemisk hjertesykdom synes å være trygt og kostnadseffektivt, men mer forskning er nødvendig for å slå fast dosering og tidspunkt for administrasjon (8).

Referenser:
  1. RELIS database 2016; spm.nr. 11147, RELIS Vest. (www.relis.no)
  2. Michael R, Kriegler JS. Migraine and magnesium. In Kupetzky EA (Ed): Magnesium: Applications in Clinical Medicine 2019; 1st ed.: 38-43.
  3. Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine. Hodepine: diagnose, utredning og behandling. https://stolav.no/fag-og-forskning/kompetansetjenester-og-sentre/nasjonal-kompetansetjeneste-for-hodepine/hodepine-diagnose-utredning-og-behandling (Sist oppdatert 2. mai 2019).
  4. Bajwa ZH, Smith JH. Preventive tratment of migraine in adults. Version 48.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 21. mai 2019).
  5. Gilardi E, Marsiliani D et al. Magnesium sulphate in the Emergency Department: an old, new friend. Rev Med Pharmacol Sci 2019; 23(9): 4052-63.
  6. Dawn B, Yu AS et al. Significance of hypomagnesemia in cardiovascular disease. Version 20.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 18. januar 2018).
  7. Salaminia S, Sayehmiri F et al. Evaluating the effect of magnesium supplementation and cardiac arrhythmias after acute coronary syndrome: a systematic review and meta-analysis. BMC cardiovascular disorders 2018; 18(1): 129.
  8. Jedwab RM, Hutchinson AM et al. Magnesium sulphate replacement therapy in cardiac surgery patients: A systematic review. Aust Crit Care. 2018: pii: S1036-7314(17)30377-6 (in press).