Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Sevofluran, lystgass og amming



Fråga: Vi har spørsmål vedørende helsepersonell som eksponeres for sevofluran og eventuelt lystgass gjennom arbeid på operasjonsstuer. Enkelte av disse ammer. Jeg ser at RELIS tidligere utredet en lignende problemstilling, er det tilkommet nyere dokumentasjon vedrørende passiv eksponering for disse legemidlene og amming?

Svar: Vi har i denne saken kun vurdert eksponering opp mot amming. Gjentatt eksponering for anestesigasser generelt opp mot arbeidsmiljø er ikke vurdert.

Tidligere RELIS-utredning
I RELIS-utredningen fra 2016 ble sevofluran og isofluran vurdert. Vi konkluderte da med følgende: På grunn av kort utvaskingstid forventes konsentrasjon av disse narkosegassene å være lav i morsmelken, også hos pasienter som får disse direkte administrert. I tillegg forventes lav peroral absorpsjon hos diebarnet. Eksponeringen forventes generelt å være betydelig lavere hos helsepersonell i operasjonsstuen enn hos pasientene, og eventuelt innåndet legemiddel forventes i hovedsak å bli hurtig eliminert. Vi vil videre anta at diebarna i slike tilfeller ikke lenger fullammes samt er eldre enn 6 måneder, og dermed generelt også mindre følsomme for påvirkning fra eventuelle legemidler i morsmelken. Vår vurdering er derfor at dette i praksis trolig ikke vil være noe problem (1).

Sevofluran - oppdatert søk
Vi har ved oppdaterte søk i relevante oppslagsverk ikke identifisert data på overgang av sevofluran til morsmelk, verken for kvinner som har inhalert gassen i forbindelse med anestesi eller ved passiv inhalasjon. Vi har heller ikke funnet annen dokumentasjon for eksponering hos ammende. Sevofluran elimineres raskt og oppslagsverkene vektlegger at ved amming etter prosedyre vil restnivået i pasientens blod være lavt. I tillegg er peroralt opptak hos diebarnet, dersom noe sevofluran skulle passere over, trolig lavt. Dermed kan amming gjenopptas/startes når mor føler seg klar (2-5). Ved passiv eksponering for sevofluran vil nivået i blodet være betraktelig lavere sammenlignet med inhalasjon ved prosedyre. Basert på sevoflurans farmakokinetikk og generelle vurderinger i oppslagsverkene, mener vi at passiv eksponering for sevofluran i praksis ikke representerer et problem for diebarn av mødre som jobber i operasjonsstuer. Når det er sagt, dersom personell som jobber i operasjonsstuer føler seg påvirket av passiv inhalasjon av anestesigasser, bør eksponering generelt kartlegges.

Lystgass
Oppslagsverkene Briggs, Lactmed og Hale angir at det overgang av lysgass til morsmelk ikke er undersøkt. Løseligheten av gassen er lav i både blod og vev, og dette indikerer ifølge de nevnte oppslagsverkene at svært lite vil passere over til morsmelk. I tillegg vil lystgass peroralt ha svært lav absorpsjon ved peroral eksponering gjennom morsmelk. Halveringstiden er også særdeles kort (< 3 minutter) (6-8). Sammenstilt betyr dette at det generelt er lite trolig at et diebarn vil kunne bli eksponert gjennom morsmelk (6-8). Basert på egenskaper ved lystgassen mener vi dermed at det er usannsynlig at diebarn kan bli påvirket av lystgass dersom mor har blitt passivt eksponert.

KONKLUSJON
Vi har ikke funnet at det har tilkommet noen ny dokumentasjon, og vi opprettholder konklusjonen fra 2016. Vi vurderer at den også gjelder for lystgass. På grunn av kort utvaskingstid forventes konsentrasjon av disse narkosegassene å være lav i morsmelken, også hos pasienter som får disse direkte administrert. I tillegg forventes lav peroral absorpsjon hos diebarnet. Eksponeringen forventes generelt å være betydelig lavere hos helsepersonell i operasjonsstuen enn hos pasientene, og eventuelt innåndet legemiddel forventes i hovedsak å bli hurtig eliminert. Vi vil videre anta at diebarna i slike tilfeller ikke lenger fullammes samt er eldre enn 6 måneder, og dermed generelt også mindre følsomme for påvirkning fra eventuelle legemidler i morsmelken enn mindre barn som fullammes. Vår vurdering er derfor at dette i praksis trolig ikke vil være noe problem.

Referenser:
  1. RELIS database 2016; spm.nr. 4298, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
  2. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Janusmed amning. Sevofluran. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedamning/ (Søk: 8. august 2019).
  3. Hale TW, Rowe HE, editors. Medications and mothers milk 2019; 18th ed.: s 686.
  4. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation (online). Sevoflurane. In: Medicines Complete. https://www.medicinescomplete.com/ (Søk: 8. august 2019).
  5. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Sevoflurane. https://toxnet.nlm.nih.gov/lactmed (Sist oppdatert: 31. oktober 2018).
  6. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation (online). Nitrous oxide. In: Medicines Complete. https://www.medicinescomplete.com/ (Søk: 8. august 2018).
  7. Hale TW, Rowe HE, editors. Medications and mothers milk 2019; 18th ed.: s 560.
  8. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Nitrous oxide. https://toxnet.nlm.nih.gov/lactmed (Sist oppdatert: 31. oktober 2018).