Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Vedvarende metallsmak i munnen etter bruk av tetrasyklin



Fråga: Henvendelse fra lege: En pasient opplever vedvarende metallsmak i munnen etter bruk av tetrasyklin i 3 måneder mot rosacea for over 3 år siden. Kan dette være en mulig bivirkning av tetrasyklin?

Svar: Legemiddelindusert dysgeusi Mange legemidler har vært assosiert med smaksforstyrrelser. Dette kan innebære nedsatt smakssans (hypogeusi), tap av smakssans (ageusi) eller smaksforstyrrelse hvor den egentlige smaken av det som inntas forvrenges (dysgeusi), for eksempel ved en opplevelse av metallsmak i munnen. Smak og lukt er fysiologisk nær knyttet til hverandre, og smaksforandringer kan i mange tilfeller skyldes endret luktesans (1).

Legemidler kan påvirke smakssansen gjennom flere mekanismer, inkludert legemiddel-reseptorinteraksjon, forstyrrelse av aksjonspotensialer i cellemembraner til afferente eller efferente nevroner, forandringer i transmitterfunksjon, eller hemming av ionekanaler. Munntørrhet, eller forandringer i slimhinner eller spytt kan også påvirke smakssansen (2, 3).

Varighet
I et par nyere oversiktsartikler om legemiddelinduserte smaksforstyrrelser angir forfatterne at seponering av legemidlet i mange tilfeller gir bedring eller opphør av smaksforstyrrelsene, men dette kan ta flere måneder (4, 5). I mange tilfeller er også symptomene selvbegrensende og reversible i løpet av 2-3 måneder, selv om ikke legemidlet seponeres (1).

Foruten et par tilfeller med terbinafin (6), har vi ved søk i PubMed ikke funnet eksempler på at legemiddelinduserte smaksforstyrrelser har vært irreversible. Det er ingen standard behandling for legemiddelinduserte smaksforstyrrelser fordi de biokjemiske mekanismene som ligger bak i de fleste tilfeller ikke er kjente (4).

Dysgeusi ved bruk av tetrasykliner
Smaksforstyrrelser er ikke omtalt som bivirkning av tetrasyklin i preparatomtalen (7) eller i andre utvalgte oppslagsverk over legemiddelbivirkninger (8, 9). Et oppslagsverk nevner at dysgeusi er en bivirkning observert etter markedsføring av tetrasykliner, og som forekommer hos <1 % av pasientene (10). I følge UpToDate er tetrasyklin et legemiddel som er assosiert med metallisk dysgeusi, og en mulig mekanisme angis å være forstyrrelse av ionekanaler (3). I følge forfatterne av en oversiktsartikkel om dysgeusi er tetrasykliner blant medisinene som ofte assosieres med dysgeusi, uten at dette er nærmere spesifisert (2).

Vi har ved søk i PubMed og Embase kun funnet én publikasjon om dysgeusi eller metallsmak assosiert med tetrasyklinbehandling. Vi har imidlertid ikke tilgang til verken fulltekstversjon eller abstract (11).

WHOs bivirkningsdatabase
Bivirkningsdatabasen til Verdens helseorganisasjon (WHO*) inneholder per i dag rundt 250 rapporter på dysgeusi som mistenkt bivirkning av tetrasykliner. Rundt 10 % av disse er spesifisert å gjelde metallsmak. Enkelte er anmerket som «not recovered», men tidsaspektet er ikke angitt. I mange av tilfellene hadde pasientene fått flere legemidler mot flere indikasjoner som sammen med tetrasyklinet var mistenkt årsak til reaksjonene. Rapportene inneholder for øvrig begrenset informasjon om pasient og hendelsesforløp, og det er vanskelig å si noe om sannsynligheten for en direkte årsakssammenheng med tetrasykliner (12*).

KONKLUSJON
Metallsmak i munnen, eller dysgeusi generelt, er rapportert ved bruk av tetrasykliner, men vi finner lite utdypende informasjon. Vi har ikke funnet eksempler på tilfeller der bruk av tetrasykliner har gitt irreversibel dysgeusi, eller dysgeusi som har vedvart over flere måneder/år etter seponering.

Vi oppfordrer om at dette tilfellet meldes som mistenkt bivirkning til RELIS.

*WHO understreker at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn og at dataene ikke er homogene med tanke på innsamling gjennom spontanrapporteringssystemet eller dokumenterer en sikker sammenheng mellom det aktuelle legemiddelet og bivirkningen.

Referenser:
  1. RELIS database 2011; spm.nr. 428. RELIS Sør-Øst. (www.relis.no/database).
  2. Syed Q, Hendler KT et al. The Impact of Aging and Medical Status on Dysgeusia. Am J Med 2016; 129(7): 753.e1-6.
  3. Mann NM, Lafreniere D. Anatomy and etiology of taste and smell disorders. Version 34.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 4. januar 2018).
  4. Schiffman S. Influence of medications on taste and smell. World J Otorhinolaryngol Head Neck Surg 2018; 4(1): 84-91.
  5. Rademacher WM, Aziz Y et al. Oral adverse effects of drugs: Taste disorders. Oral Dis 2019 Sep 18 Epub ahead of print.
  6. Duxbury AJ, Oliver RJ et al. Persistent impairment of taste associated with terbinafine. Br Dent J 2000; 188(6): 295-6.
  7. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Tetracyclin Actavis. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 3. mai 2018).
  8. Micromedex® 2.0 (online). Tetracycline (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 6. desember 2019).
  9. McEvoy GK, editor. Tetracycline, Tetracycline Hydrochloride . The AHFS Drug Information (online). https://www.medicinescomplete.com/ (Lest: 17. desember 2019).
  10. Lexicomp in UpToDate. Tetracycline: Drug information. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 17. desember 2019).
  11. Magnasco LD, Magnasco AJ. Metallic taste associated with tetracycline therapy. Clin Pharm 1985; 4(4): 455-6.
  12. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 17. desember 2019).