Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bruk av statiner eller ezetimib ved idiopatisk inflammatorisk myopati



Fråga: Finnes det noen dokumentasjon/retningslinjer for bruk av statiner eller ezetimib hos pasienter som har dermato/polymyositt eller inklusjonslegememyositt? Er det trygt å bruke disse medikamentene hos disse pasientgruppene? Henvendelse fra lege.

Sammanfattning: Idiopatisk inflammatorisk myopati, inkludert dermatomyositt, polymyositt og inklusjonslegememyositt, er risikofaktorer for muskelbivirkninger av statiner. Men nåværende evidens, av lavere evidensgrad, tyder på at statiner er trygge å bruke i disse pasientgruppene. Pasienter med idiopatisk inflammatorisk myopati har økt kardiovaskulær risiko, slik at også nytten av statinbehandling må vektlegges. Vi anbefaler tett oppfølging av statinbehandlede pasienter med idiopatisk inflammatorisk myopati, da muskelbivirkninger eller forverring av underliggende sykdom er potensielt alvorlig og i verste fall fatalt.

Svar: Statiner, ezetimib og muskelbivirkninger
For en generell gjennomgang av muskelbivirkninger av statiner og ezetimib viser vi til en tidligere RELIS-utredning tidligere (1, vedlagt).

For ezetimib er sammenhengen med muskelsmerter uklar, da legemiddelet oftest gis i kombinasjon med statiner, men det er enkeltrapporter om myopati assosiert også med monoterapi med ezetimib (1).

Idiopatisk inflammatorisk myopati og assosiasjon med bruk av statiner
Idiopatisk inflammatorisk myopati (IMM) er en autoimmun muskelsykdom, som inkluderer dermatomyositt, polymyositt og inklusjonslegememyositt (2). I tillegg finnes det immunmediert nekrotiserende myosit (IMNM), hvor det dannes antistoffer mot HMG CoA reduktase (2). Fellesbetegnelsen på tilstandene er systemisk autoimmun myopati (SAM). SAM er assosiert med forhøyet risiko for metabolsk syndrom og hyperkolesterolemi og følgelig økt risiko for kardiovaskulær sykdom (2, 3).

En kanadisk retningslinje fra 2016 angir at nevromuskulære sykdommer, spesifikt dermatomyositt, polymyositt eller inklusjonslegemyositt, er risikofaktorer for muskelbivirkninger av statiner (4). Bruk av statiner er da også assosiert med IMM. Det er flere kasuistikker (omtalt i (5); n = 32 per 2017) og en kasusserie (n = 9) (5), hovedsakelig om dermatomyositt/polymyositt, i litteraturen. Simvastatin har vært involvert i knapt halvparten av kasuistikkene omhandlende statiner og var det eneste statinet assosiert med dermatomyositt/polymyoisitt i kasusserien (n = 7) (5). Åtte av kasuistikkene har omhandlet pravastatin og fire fluvastatin (5). Dette er verdt å nevne siden disse statinene generelt er regnet blant de statinene som gir minst risiko for myopati (1). Fatale tilfeller er beskrevet i litteraturen (6).

Bruk av statiner blant pasienter med idiopatisk inflammatorisk myopati
Statiner har generelt vært holdt tilbake blant pasienter med SAM/IMM på grunn av frykt for reaktivering eller forverring av tilstanden (3). To nylig publiserte studier har imidlertid undersøkt dette nærmere.

I en kohortestudie ble 250 SAM-pasienter evaluert mellom 2014 og 2018 (3). Tjuefire SAM-pasienter brukte statiner (16 pasienter hadde dermatomyositt og én pasient polymyositt), hvorav halvparten brukte simvastatin og andre halvparten atorvastatin. Etter oppstart av statiner ble det observert forbedring i kolesterolverdier, men ikke forverring av SAM (3).

I en annen kohortestudie blant 214 IM-pasienter med median oppfølgingstid på fem år var 23 pasienter brukere av statiner (2). Pasientene brukte atorvastatin (n = 22; noen brukte flere ulike typer statiner i studieperioden), og de aller fleste hadde dermatomyositttypen, mens enkelte hadde inklusjonslegememyosittypen eller polymyosittypen. Blant de 23 statinbrukerne var det én pasient som seponerte på grunn av statinrelatert myalgi; de øvrige pasientene hadde ikke muskelbivirkninger i oppfølgingstiden. Det ble heller ikke observert endringer i sykdomsaktivitet eller inflammasjon som var statistisk signifikant eller som forfatterne vurderte som klinisk signifikant (2). Forfatterne konkluderer med at statinbruk var godt tolerert hos IMM-pasientene og at statiner kan overveies hos IMM-pasienter med indikasjon for statiner (2).

Litteraturen tolkes ulikt av ulike forfattere. Noen forfattere hevder at eksempelvis dermatomyositt kan være grunnlag for å unngå all statinbruk (6). Forfatterne av de ovennevnte studiene, hvor de ikke fant noen klar sammenheng mellom bruk av statiner og forverring IMM, mener imidlertid at funnene tyder på at statiner er trygge å bruke i denne pasientgruppen, men at det er behov for større og mer robuste studier (2, 3).

Referenser:
  1. RELIS database 2018; spm.nr. 5379, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no/database)
  2. Bae SS, Oganesian B et al. Statin use in patients with non-HMGCR idiopathic inflammatory myopathies: A retrospective study. Clin Cardiol 2020; 43(7): 732-42.
  3. Borges IBP, Shinjo SK. Safety of statin drugs in patients with dyslipidemia and stable systemic autoimmune myopathies. Rheumatol Int 2019; 39(2): 311-6.
  4. Mancini GB, Baker S et al. Diagnosis, prevention, and management of statin adverse effects and intolerance: Canadian consensus working group update (2016). Can J Cardiol 2016; 32(7 Suppl): S35-65.
  5. Borges IBP, Silva MG et al. Lipid-lowering agent-triggered dermatomyositis and polymyositis: a case series and literature review. Rheumatol Int 2018; 38(2): 293-301.
  6. Visconti MJ, Bashyam AM et al. Statin-induced dermatomyositis for the practicing dermatologist: a review of the literature. Int J Dermatol 2020; 59(3): 383-7.