Frågedatum: 2021-03-15

RELIS database 2021; id.nr. 6545, RELIS Nord-Norge

Amiodaron og bradykardi

Fråga: Spørsmål fra lege: Mann i 70 årene bruker amiodaron 200 mg 1 tablett x 2 på grunn av paroksystisk atrieflimmer. Det er gjort serumkonsentrasjonsmåling av amiodaron som viste 1,0 mikromol/L (referanseområde 1,5-3,7 mikromol/L). Det er ønske om å redusere amiodaron til 200 mg x 1 på grunn av bradykardi. Spørsmålet er om serumkonsentrasjonsmålingen har noen klinisk betydning for både effekten av amiodaron, som årsak til bradykardi og om dosereduksjon kan forventes å ha innvirkning på bradykardi gitt at serumkonsentrasjonsmålingen allerede ligger under referanseområdet?

Sammanfattning: Det terapeutiske referanseområdet for amiodaron er ikke veldefinert. Serumkonsentrasjonsmålinger bør derfor alltid vurderes i sammenheng med øvrige kliniske forhold ved pasienten og bør ikke alene ligge til grunn for å styre behandlingen. Da bradykardi er en doserelatert bivirkning av amiodaron er det nærliggende å tenke at dosereduksjon vil kunne ha en gunstig innvirkning. Det anbefales å gjøre ny serumkonsentrasjonsmåling etter at konsentrasjonslikevekt er innstilt.

Svar: I preparatomtalen for Cordarone (amiodaron) er det angitt at lavest mulige effektive vedlikeholdsdose må benyttes på grunn av faren for bivirkninger. Dette vil vanligvis si en dose på 200 mg daglig eller mindre (1). Europeiske og amerikanske retningslinjer for behandling av atrieflimmer angir anbefalt vedlikeholdsdosering av amiodaron på henholdsvis 200 mg daglig (2) og 100-200 mg daglig (3).

For amiodaron er det vist stor individuell variasjon mellom dose og oppnådde serumkonsentrasjoner (4). Det terapeutiske referanseområdet er ikke veldefinert da det foreligger begrenset med data på sammenheng mellom serumkonsentrasjon av amiodaron og klinisk effekt. Basert på data fra ulike studier er terapeutisk serumkonsentrasjon anslått å ligge i området 1,2-4,1 mikromol/L (5). Samme kilde oppgir at serumkonsentrasjoner over 0,7 mikromol/L er ansett å være nødvendig for å oppnå terapeutisk effekt (5). Referanseområdet er i så henseende et veiledende konsentrasjonsområde som det målte legemiddelet bør ligge innenfor. Det må imidlertid alltid vurderes i sammenheng med øvrige kliniske forhold ved pasienten og bør ikke alene ligge til grunn for å styre behandlingen.

Eliminasjonen av amiodaron er varierende og langsom med en halveringstid på 20-100 dager ved langtidsbehandling (1). Ved oppstart av behandling, og ved senere eventuell doseendring vil det derfor ta flere måneder (fem ganger legemidlets halveringstid) før konsentrasjonslikevekt (steady state) innstilles. Det er ikke angitt i det aktuelle tilfellet hvor lenge etter oppstart av behandling serumkonsentrasjonsmålingen ble gjort, men merk at referanseområdet forutsetter at prøven er tatt ved bunnkonsentrasjon ved konsentrasjonslikevekt.

Bradykardi er en vanlig forekommende bivirkning ved behandling med amiodaron. Denne er vanligvis moderat og doserelatert (1). Det er derfor nærliggende å tenke at dosereduksjon vil kunne ha en gunstig innvirkning for denne pasienten. Planlagt nedtrapping av dose til 200 mg daglig er for øvrig i tråd med anbefalt vedlikeholdsdosering av amiodaron.

1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Cordarone. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 24. mai 2020).
2. Hindricks G, Potpara T et al. 2020 ESC Guidelines for the diagnosis and management of atrial fibrillation developed in collaboration with the European Association for Cardio-Thoracic Surgery (EACTS). Eur Heart J 2020; 42: 373-498.
3. January CT, Wann LS et al. 2014 AHA/ACC/HRS Guideline for the management of patients with atrial fibrillation: executive summary. Circulation 2014; 130: 2071-2104.
4. Jürgens G, Graudal NA et al. Therapeutic drug monitoring of antiarrhythmic drugs. Clin Pharmacokinet 2003; 42(7): 647-63.
5. Micromedex® 2.0 (online). Amiodarone (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 2. mars 2021).