Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Lichen sclerosus et atroficus som bivirkning av golimumab?



Fråga: Spørsmål fra lege: En pasient på vår avdeling, som står på Simponi (golimumab), og har gjort det i flere år, har det siste året fått lichen sclerosus et atroficus, og lurer på om dette kan ha noen sammenheng med medikamentet? Finner dere noe i litteraturen på det?

Sammanfattning: Vi har ikke funnet at LSA er en kjent bivirkning av golimumab, men det finnes litteratur som tilsier at man burde være oppmerksom på at lichenoide utbrudd kan fremkomme av TNF-alfa-hemmerbruk. Slike bivirkninger er rapportert å kunne oppstå fra et par måneder og inntil om lag 18 måneder. Hvis andre potensielle årsaker til pasientens plager er utredet, og det fortsatt mistenkes at LSA skyldes golimumabbruken oppfordrer vi at dette meldes som en mistenkt bivirkning.

Svar: Lichen sclerosus et atroficus (LSA) er en kronisk, progressiv, inflammatorisk hudsykdom med dels atrofi og dels sklerosedannelse som oftest er lokalisert i det anogenitale området. Årsaken er ukjent, men LSA oppstår i større grad hos prepubertale jenter og peri-/postmenopausale kvinner. Det finnes også holdepunkter for at sykdommen er av autoimmun karakter (1,2).

Golimumab brukes mot en rekke artritter og revmatiske sykdommer (3). Golimumab er et humant monoklonalt antistoff som hemmer den biologiske aktiviteten av tumornekrosefaktor-alfa (TNF-alfa), hvor høye nivåer av TNF-alfa er assosiert med kroniske inflammatoriske sykdommer (4, 5).

I den norske preparatomtalen for golimumab, er ikke LSA angitt som bivirkning (3). I internasjonale oppslagsverk er dermatologiske bivirkninger av golimumab ansett som vanlige, da disse er rapportert med en frekvens mellom 1- 10 % (4, 5). Blant de dermatologiske bivirkningene er alopesi, dermatitt, kløe og utslett rapportert med hyppigst frekvens (<1/10), mens bulløse hudreaksjoner, psoriasis og urticaria er mindre vanlige (<1/100) (3).

Paradoksal immunrespons
Vi har ikke identifisert rapporter på LSA etter bruk av golimumab i internasjonale databasesøk, men vi har funnet flere rapporter på lichenoide utbrudd etter bruk av TNF-alfa-hemmere som adalimumab, etanercept og infliximab (6, 7). RELIS’ svenske motsats besvarte i 2020 spørsmål om TNF-alfa-hemmer er assosiert med lichenoide utbrudd (8). Det som kan være relevant for dette tilfellet er blant annet at lichen planus, makulopapuløs lichenoid reaksjon, psoriasis med lichen planus histologi, lichen planopilaris og bulløse hudreaksjoner er rapportert som mulige bivirkninger forårsaket av TNF-alfa-hemmer. Som regel oppstod bivirkningene i løpet av et par måneder i behandlingen, men opptil 18 måneder er også nevnt (8).

Den bakenforliggende mekanismen er ikke fullstendig klarlagt, men oppslagsverket UpToDate foreslår at TNF-alfa-hemmere skaper en ubalanse mellom TNF og type 1 interferon som igjen øker utskillelsen av cytotoksiske T-celler i epidermis, og dermed resulterer i initiering av lichenoide inflammatoriske reaksjoner (7). En del forfattere trekker frem at dette er litt paradoksalt da TNF-alfa-hemmere er kjente for sine antiinflammatoriske og proinflammatoriske effekter (8). Ved tilfeller av TNF-alfa-hemmer assosiert lichenoid utbrudd, foreslåes det seponering, og generell bedring er forventet uker til måneder etter seponering. Seponering må vurderes for den individuelle pasient. Introduksjon av kortikosteroidbehandling lokalt/systemisk har også vært foreslått, samt bruk av systemiske retinoider (7).

Andre forfattere nevner at lichenoide utbrudd som linchen planus kan være assosiert med legemiddelbruk, men LSA er sjeldent assosiert. De legemidlene som øker risikoen for lichen planus ser ut til å ha motsatt effekt på LSA (9).

Vanlig tilstand og forekomst av bivirkninger
Generelt kan bivirkningsdiagnostikk være utfordrende på grunn av flere forhold. Symptomer/tilstander som opptrer med høy spontan frekvens i tillegg til å kunne være en bivirkning av legemidler kan vanskeliggjøre vurdering av årsaksforhold (10). Vår oppfatning er at LSA er en relativt vanlig tilstand, og det kan være at sykdommens debut og bruk av legemidlet er tilfeldig. I dette tilfellet, kan det være vanskelig å skille om bivirkningen er legemiddelassosiert, eller om det skyldes forverring av pasientens grunntilstand. Tatt i betraktning tidspunkt LSA oppstod, kan bivirkningen ha en sammenheng med golimumabbruken.

Referenser:
  1. Norsk elektronisk legehåndbok. Lichen sclerosus et atroficus (kvinner). https://legehandboka.no/ (Sist revidert: 25. november 2020).
  2. Cooper SM, Arnhold SJ. Vulvar lichen sclerosus. Version 26.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 1. februar 2021).
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Simponi. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 23. oktober 2020).
  4. Micromedex® 2.0 (online). Golimumab (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 10. mars 2021).
  5. Lexicomp in UpToDate. Golimumab: drug information. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 7. april 2021).
  6. Litt’s drug eruption &amp; reaction database. Anti-Tumor Necrosis Factor-alpha (TNF-a antagonist). https://www.drugeruptiondata.com/ (Søk: 6. april 2021).
  7. Ziemer M. Lichenoid drug eruption (drug-induced lichen planus). Version 9.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 4. februar 2020).
  8. RELIS database 2020; spm.nr. 763, LUPP. (www.svelic.se).
  9. Pérez-López FR, Vieira-Baptista P. Climacteric 2017; 20(4): 339-47.
  10. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. G5 Bivirkninger og legemiddelovervåking. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist endret: 25. oktober 2017).