Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Ingefær, chili og leveraffeksjon



Fråga: Spørsmål fra lege: Eldre kvinne som har drukket store mengder Ingefær energica med ekstra tilsatt chili den siste tiden har fått påvist økte nivåer av alaninaminotransferase (ALAT, 800 U/L), aspartataminotransferase (ASAT, 200 U/L), alkalisk fosfatase (ALP), gamma-glutamyltransferase (GT) og laktatdehydrogenase (LD). Det har blitt gjennomført ultralyd uten påvist patologi. Er det vist sammenheng mellom dette produktet og hepatitt/leveraffeksjon?

Sammanfattning: Vi har ikke funnet dokumentasjon på at inntak av ingefær eller chili er forbundet med spesielt forøkt risiko for leverskader. Risiko for toksisitet er generelt et dosespørsmål, og inntak av store mengder er trolig i liten grad undersøkt. Vi har for øvrig ikke funnet informasjon om det aktuelle produktet eller hva dette faktisk inneholder, og da det synes å være tidsmessig sammenheng mellom oppstart av Ingefær energica med chili og de forhøyede skade- og stasemarkørene, kan vi ikke utelukke en kausal sammenheng. Vi vil derfor fraråde videre bruk av det aktuelle produktet.

Naturpreparater kan inneholde stoffer som ikke er deklarert i innholdsfortegnelsen og bivirkningsprofilen for slike preparater er dermed ofte ikke fullstendig klarlagt. På generelt grunnlag anbefaler RELIS å unngå bruk av preparater hvor det finnes lite dokumentasjon om sikkerheten, slik som Ingefær energica.

Svar: RELIS har ikke funnet opplysninger om det spesifikke produktet som blir nevnt i spørsmålet, og produktets innholdsstoffer og styrke er derfor ukjente for oss. Vi har derfor valgt å fokusere på ingefær og chili, og deres påvirkning på lever. Vi kan imidlertid ikke utelukke at produktet også kan inneholde andre innholdsstoffer, og dette bør om mulig undersøkes (informasjon på etikett eller lignende). Vær imidlertid oppmerksom på at kosttilskudd og naturmidler også kan inneholder udeklarerte innholdsstoffer/forurensninger (se generelt avsnitt om kosttilskudd nedenfor).

Ingefær (Zingiber officinale)
Ingefær er tradisjonelt brukt mot en lang rekke symptomer, blant annet kvalme og oppkast (1a, 2a, 3). Aktive innholdsstoffer i fersk ingefærrot inkluderer gingerol, gingerdion, shogaol, samt seskvi- og monoterpene flyktige oljer. Den kjemiske sammensetningen endrer seg når fersk ingefærrot tørkes (1a). Ingefær er generelt godt tolerert peroralt, men doser over 5 gram daglig øker risikoen for bivirkninger som gastrointestinale plager, halsbrann, diaré og irritasjon i munnhule og svelg (1a).

I følge et oppslagsverk har in vitro og dyrestudier vist at gingerol elimineres via mage- og tarmkanalen, samt lever (2a). I leveren foreslås det at ingefær har hemmende effekter på cytokrom P450-enzymer (CYP). Gingerol er i in vitro studier vist å være en sterk hemmer av CYP2C9, moderat hemmer av CYP2C19 og CYP3A4, og svak hemmer av CYP2D6 i. Den kliniske betydningen av dette er uklar (2a, 4a).

Vi har ikke funnet dokumentasjon på at ingefær har vært assosiert med toksisk hepatitt eller annen leverpåvirkning i de databasene vi har konsultert (1a, 2a, 4a). I en oversiktsartikkel fra 2021 diskuterer en forfattergruppe at ingefær kan ha positive effekter på ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) (5). En randomisert dobbelblindt placebo-kontrollert studie viste en signifikant reduksjon i ALAT, GT, inflammatoriske cytokiner, insulin resistens og leversteatose etter behandling med ingefær (2 gram daglig (6)) i kombinasjon med økt fysisk aktivitet og endret kosthold hos pasienter med NAFLD. Forfatterne påpeker imidlertid at studien var utført på et få antall testpersoner (n=50), og videre forskning er nødvendig før man kan trekke noen konklusjoner om eventuelle positive effekter av ingefær på leverfibrose og andre leversykdommer (5).

Chili (Capsicum)
Chili er mye brukt som smakstilsetter i kosten (2b, 4b), og har ved bruk i matlaging status Generaly recognised as safe ifølge den amerikanske Food and drug administration (FDA). I følge et internasjonalt oppslagsverk indikerer in vitro studier at CYP-enzymer er involvert i metabolismen av capsaicinoider, som er de aktive innholdsstoffene i chili (2b). Metabolitter av capsaicinoider kan muligens hemme aktiviteten av CYP2E1 og CYP3A4, men den kliniske relevansen er uklar (2b).

Vi har ikke funnet dokumentasjon for at chili generelt er assosiert med toksisk hepatitt eller annen leverpåvirkning i de databasene vi har konsultert (1b, 2b, 4b). En kilde uttrykker bekymring for om langtidsbruk av store mengder capsaicin kan forårsake hepatisk skade, men den kliniske dokumentasjonen ser ut til å være mangelfull (1b).

Generelt om kosttilskudd
Naturmidler, plantebaserte produkter, kosttilskudd og lignende produkter er ikke underlagt de samme kravene til dokumentasjon av sikkerhet, kvalitet eller standardisering som gjelder for legemidler. Det er dermed generelt begrenset dokumentasjon på effekt, bivirkningsprofil og interaksjonspotensial for slike produkter. I den grad det foreligger dokumentasjon er denne ofte basert på studier av enkeltdroger eller enkeltbestanddeler av en droge. Virkningen av det sammensatte, bruksferdige produktet er dermed ofte ikke dokumentert. Ekstrakter eller oppkonsentrerte produkter kan videre ha større interaksjons- og bivirkningspotensial enn fortynnede produkter. Det finnes også eksempler på at naturmidler har inneholdt andre stoffer, som legemidler eller forurensninger, enn det som er angitt fra produsenten. RELIS anbefaler derfor generelt tilbakeholdenhet ved bruk av slike produkter hos pasienter, spesielt hos pasienter med alvorlig sykdom (7).

Referenser:
  1. Natural Medicines. a) Ginger (Sist oppdatert: 16. desember 2020), b) Capsicum (Sist oppdatert: 10. juli 2020). http://naturalmedicines.therapeuticresearch.com/.
  2. Herbal Medicines (online). a) Ginger, b) Capsicum. In: Medicines Complete. http://www.medicinescomplete.com/ (Søk: 27. mai 2021).
  3. European Medicines Agency, Committee on Herbal Medicinal Products (HMPC). Zingiberis rhizoma. http://www.ema.europa.eu (Søk: 27. mai 2021).
  4. Stockley’s Herbal Medicines Interactions (online). a) Ginger (Sist oppdatert: 8. mars 2021), b) Capsicum (Sist oppdatert: 8. mars 2021). In: Medicines Complete. http://www.medicinescomplete.com/.
  5. Simental-Mendía L, Gamboa-Gómez C et al. Beneficial effects of plant-derived natural products on non-alcoholic fatty liver disease. Adv Exp Med Biol 2021; 1308: 257-72.
  6. Rahimlou M, Yari Z et al. Ginger Supplementation in nonalcoholic fatty liver disease: A randomized, double-blind, placebo-controlled pilot study. Hepat Mon 2016; 16(1): e34897.
  7. Nergård CS, Roland PDH. Hvordan gi råd om bruk av plantebaserte produkter? Nor Farmaceut Tidsskr 2019; 127(8): 31-3.