Moklobemid og tap av smakssansen

Fråga: Kan Aurorix (moklobemid) gi tap av smakssans? En pasient mistet etter et halvt års bruk av moklobemid smakssansen, kan sjelden gang kjenne på søt smak og av og til nyanser i sterk mat. Har testet negativt for covid-19, og CT caput er normal. Pasienten har hatt god effekt av moklobemid og fungerer bedre hjemme og på jobb enn ved andre antidepressiver som er prøvd ut tidligere. Pasienten bruker i tillegg kvetiapin og aripiprazol. Lege ber om vurdering fra RELIS.

Sammanfattning: Vi kan ikke utelukke at moklobemid kan ha påvirket smakssansen hos denne pasienten, men lang tid mellom oppstart og debut av ageusi taler for at andre årsaker kan være mer sannsynlige. Prøveseponering kan være avklarende.

Svar: Tap av smak- og luktesans kan ha stor betydning for en pasients generelle velvære og helse. Tilstanden kan føre til forverret ernæring, og i noen tilfeller uforsvarlig høyt saltinntak som i sin tur kan bidra til sykelighet knyttet til høyt blodtrykk.

Smaksforstyrrelser er angitt som en mindre vanlig (0,1%-1%) bivirkning i preparatomtalen (SPC) for Aurorix (1). RELIS kan derfor ikke utelukke at det er en sammenheng mellom pasientens bruk av moklobemid. Lang tid mellom oppstart og debut av symptomer (flere måneder) taler for at andre årsaker kan være mer sannsynlig.

Legemiddelutløst tap av smakssans
Flere legemidler kan gi tap av luktesans (anosmi) eller smakssans (ageusi). Oftest vil legemiddelindusert ageusi være doseavhengig, og gå tilbake når legemiddelet seponeres, men i noen tilfeller er tap av smaks- og luktesans irreversibelt. Tidlig identifisering av smaksforstyrrelser kan være viktig for å forhindre varig tap.

I en oversiktsartikkel som lister opp legemidler hvor forstyrrelser i smaks- og luktesans forekommer hos mer enn en prosent av brukerne, nevnes ikke noen av legemidlene i henvendelsen her. Flere andre antidepressiver og antipsykotika av ulike klasser er angitt å gi ulike former for smaksforstyrrelser (2).

Andre årsaker
En lang rekke medisinske tilstander kan påvirke smaks- og luktesans. Endringer i slimhinnen i munn og nese vil ofte bidra, men også nevrologiske tilstander som multippel sklerose og Alzheimer kan gi ageusi. Parkinsons sykdom er særlig assosiert med redusert smakssans, både på grunn av selve tilstanden, men også legemidlene som brukes. Depresjon er assosiert med endring i smakssans, og kan bidra til redusert appetitt. Motsatt kan redusert smakssans bidra til depresjon. Mangel på vitaminer og mineraler (blant annet sink) er andre årsaker (3).

I 2021 er gjennomgått covid-19 en særlig relevant mulig forklaring på langvarig tap av smaks- og luktesans. En negativ test kan ikke utelukke tidligere gjennomgått infeksjon.

Prøveseponering
Dersom moklobemid mistenkes som mest sannsynlige årsak til smakstap, kan prøveseponering være avklarede. Moklobemid er en reversibel monoaminoksidasehemmer med kort halveringstid (1-4 timer), så eventuell bedring i smak burde forventes innen få døgn. Dersom smakssansen forbedres etter seponering, og kommer tilbake ved reeksponering med moklobemid, er en årsakssammenheng sannsynlig. Om smakssansen ikke forbedres innen 1-2 uker etter avsluttet moklobemid, er andre årsaker mer sannsynlig. Varig nedsatt smakssans kan være teoretisk mulig, men vurderes som lite sannsynlig.

Nytten av fortsatt behandling veid opp mot ulempen av eventuell nedsatt smakssans dersom det avdekkes ved prøveseponering. En kan ikke utelukke at andre antidepressiver også vil kunne påvirke smakssansen.

1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Aurorix. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: ).
2. Jain KK. Drug-Induced Taste Disorders. In: Drug-Induced Oral Complications. Springer, Cham, 2021. p. 75-79.
3. Rathee M, Jain P. Ageusia. In: StatPearls. StatPearls Publishing, Treasure Island (FL); 2020.