Mifegyne® og risiko for misdannelser
Fråga: Det hender at kvinner som skal gjennomføre medikamentell abort og får Mifegyne® 200 mg peroralt, ikke ønsker å fullføre behandlingen med Cytotec® vaginalt to dager senere. Finnes det informasjon om det er økt risiko for misdannelser dersom svangerskapene fortsetter?
Svar: Mifegyne® (mifepriston) er et syntetisk steroid med antiprogesteron og antiglukokortikoid aktivitet, med hurtig passasje over placenta. Hos 13 kvinner som gjennomgikk andre trimester abort, ga en 100 mg oral dose føtal navelstreng blod konsentrasjon av mifepriston fra 20 ng/ml (30 minutter) til 400 ng/ml (18 timer). Maks maternell konsentrasjon (1500 ng/ml) ble nådd etter 1-2 timer, og gjennomsnittlig føtal:maternal ratio var rundt 0,33 (1).
I en annen studie hvor seks kvinner fikk 600 mg for abort i andre trimester, ble det funnet en føtal:maternal ratio på 0,11 målt etter 17,2 timer (SD 8,6). Maternell plasmakonsentrasjon av aldosteron, progesteron, estradiol, og kortisol var ikke signifikant endret 4 timer etter administrering, men det ble sett en signifikant økning av føtalt aldosteron fra 999 pmol/l til 1699 pmol/l på dette tidspunktet. Gjennomsnittlig forandringer i føtalt nivå av de andre steroidene var ikke signifikant (1).
Et standard oppslagsverk beskriver seks kasiustikker om eksponering for mifepriston som ikke har blitt etterfulgt av abort. En kvinne som ombestemte seg etter å ha tatt mifepriston fortsatte svangerskapet og fødte et normalt barn ved termin (1). En annen kvinne fikk 600 mg mifepriston ved 5. uke etter befruktning, men valgt å ikke fortsette termineringen. Ved ultralyd i uke 17 ble uttalte misdannelser observert, bestående av fraværende fostervannsekk, mage, galleblære, og urinveier. Graviditeten ble terminert i uke 18. Fosteret var 190 g og hadde misdannelser som sirenomelia: sammensmeltede ben med en enslig krøket fot med sju tær, ingen ekstern genitalia, anal eller urinrørsåpning, og mangel på indre reproduksjonsorganer, urinrør, og nyrer. Andre anomaliteter var hypoplastiske lunger, leppe- og ganespalte. Man antar at sirenomelia dateres tilbake til 3 uke, og i dette tilfellet før eksponering for mifepriston (1, 2). Induksjon av leppe- og ganespalte skjer omtrent ved 36 dag etter befruktningen og kan være en konsekvens av legemiddeleksponeringen (1).
En kvinne ble i 6 uke (etter siste mens) behandlet med 400 mg mifepriston, men bestemte seg så for å fortsette svangerskapet. Hun fødte en frisk gutt på 3030g ved 41 gestagasjonsuke. Tre andre normale nyfødte er beskrevet etter in utero eksponering for mifepriston. Alle tre deltok i en klinisk studie hvor mødrene valgte å fortsette svangerskapet etter behandling med mifepriston ved 8, 8 og 9 gestagasjonsuke. Den siste pasienten kastet opp 1,5 timer etter administrering, og rapporterte å se minst en delvis fordøyd tablett. Forløsning skjedde ved uke 40 (4150 g gutt), 39 uker (3930 g gutt), og 41 uker (3585 g pike). Alle barna var normalt normalt utviklet ved henholdsvis 15, 9 og 6 måned (1).
Vi har i tillegg funnet et brev fra produsenten av Mifegyne®, som beskriver 71 kasiustikker hvor medikamentell terminering av svangerskapet var mislykket. I 21 av tilfellene var mifepriston brukt alene, og i resten i tillegg en prostaglandinanalog gitt. Hos 8 kasiustikkene ble misdannelser til fosteret eller barnet rapportert. I ett tilfelle var kun mifepriston (400 mg) gitt. I resten ble prostaglandinganalogen gemeprost gitt i tillegg til mifepriston (200-600 mg). Legemidlene ble gitt 6-9 uker etter befruktning (3). Forfatterne påpeker i en review artikkel at det ikke er mulig å avgjøre om de rapporterte anomalitetene er tilfeldige eller ikke (2). Den tilsynelatende risikoen bør ses i sammenheng med graden av spontane misdannelser og ikke levedyktige foster ved tidspunktet for medikamentell terminering (3). I følge forfatterne kan mifepristons effekt på uterin kontaktibilitet, når brukt sammen med et prostaglandin, indusere uterine kontraksjoner som kan forklare for noen av de observerte effektene (2).
Konklusjon
Det foreligger for lite data til å fastslå om mifepriston er teratogen.
- Briggs GG et al, editors. Drugs in Pregnancy and Lactation. A Reference Guide to Fetal and Neonatal Risk 2002; 6th ed.: 934-9.
- Sitruk-Ware R. Pharmacological properties of mifepristone: toxicology and safety in animal and human studies. Contraception 2003; 68: 409-20.
- Sitruk-Ware R. Fetal malformation and feiles medical termination of pregnancy. Lancet 1998; 352: 323.