Kan insulin settes gjennom klær?
Fråga: Henvendelse fra farmasøyt: Vi har hatt kontakt med helsepersonell i kommunen og de oppgir at det er vanlig rutine å sette langtidsvirkende insulin gjennom klær ved injeksjon i låret. Argumentasjonen bygger på at det ikke eksplisitt er angitt i Felleskatalogen at dette ikke kan gjøres. Spørsmålsstiller reagerer på denne praksisen og etterspør en vurdering fra RELIS.
Sammanfattning: RELIS er enig at aktuell teknikk representerer et avvik fra det som kan betraktes som riktig injeksjonsteknikk. Korrekt injeksjonsteknikk for insulin innebærer at insulin skal settes under huden. Nålen er beregnet på engangsbruk og det er viktig at nålen ikke stikkes for dypt. Injeksjon gjennom klær vil kunne kreve unødvendig kraft og en får ikke vurdert injeksjonsstedet før dosen settes, mer kraft kan også føre til at injeksjonen går for dypt. Injeksjon gjennom klær gir heller ikke mulighet for å injisere i en hudfold. I tillegg foreligger det risiko for at det dras med forurensinger fra klærne og nålen kan bli skadet. En generell tilnærming hvor insulin settes gjennom klær er etter vårt syn å fraråde.
Svar: Det finnes flere typer langtidsvirkende insulin på det norske markedet, men vi har her vurdert hva som er angitt for to typer middels langtidsvirkende (Insulatard og Humulin) og to typer langtidsvirkende (Levermir og Lantus) når det kommer til injeksjonsteknikk (1 a-d). De aktuelle preparatene er fra tre forskjellige produsenter, Novo Nordisk, Eli Lilly og Sanofi-Aventis. Vi har vurdert ferdigfylte penner (FlexPen).
I alle pakningsvedlegg er det angitt at insulin skal injiseres under huden etter instruksjon fra lege, sykepleier eller apotek (1 a-d). Enkelte pakningsvedlegg fremholder at egnet sted er mageregion, sete eller lår, mens andre viser til at insulin skal settes under hud. Etter injeksjon skal nålen forbli under huden 5-10 sekunder for å sikre at hele den innstilte dosen blir administrert. Doseknappen holdes trykket inn helt til nålen fjernes. Det angis videre at nålen skal kastes etter bruk (1 a-d).
Riktig injeksjonsteknikk
På nettstedet Norsk helsenett finnes også generelle instruksjoner for <korrekt" target="_blank" rel="noopener">https://nhi.no/sykdommer/hormoner-og-naring/diabetes-type-1/riktig-injeksjonsteknikk-ved-bruk-av-insulinpenn/?page=1">korrekt injeksjonsteknikk for insulin. Her er det angitt at stikket skal være så og si smertefritt. Det skal ikke brukes bedøvende kremer som inneholder for eksempel lidokain. Dersom du (eller pasienten) er tynn eller insulin settes i et område med lite underhudsfett (for eksempel armer og bein) kan det tas tak i en hudfold der du skal stikke. Hold hudfolden (ikke for hardt) mellom tommelfingeren og pekefingeren. Holdes det for hardt, vil du påføre blåmerker i etterkant av stikket (2). På samme nettside er det videre angitt at det generelt bør det brukes en nål med lengde 4-6 mm. Ved bruk av de korteste nålene reduseres risikoen for at insulin gis med intramuskulær injeksjon, men selv om det brukes kort nål kan det også være riktig å løfte en hudfold ved injeksjon i låret. Dette er basert på vurdering fra blant annet Novo Nordisk (2).
Nåler er engangsprodukt
Nålen (spissen) skal ikke brukes mer enn én gang. Årsaken er at nålen blir litt skadet for hvert stikk. Dette er ikke noe vi kan se med "det blotte øyet", men det fører til at skaden i huden blir større, og risikoen for at det danner seg fettputer øker. Nålespissene inneholder nikkel, men nålene er dekket med silikon. Dette silikonlaget slites av ved bruk, slik at de som er allergiske mot nikkel, har større sjanse for reaksjoner ved gjenbruk av nåler (2). Vi vurderer at en nål som først skal passere gjennom klær av variabel tykkelse vil kunne bli skadet.
Finnes det dokumentasjon?
Når det er sagt, har temaet faktisk vært diskutert og det har vært gjennomført en studie på 90-tallet. Studien, som var randomisert, ble gjennomført da det var forfatternes erfaring at en slik "rough" teknikk noen ganger uansett ble benyttet (3). Her fant de at injeksjon gjennom klær ikke gav mer erytem, abscess eller indurasjon men det ble rapportert blod på klærne og blåmerker (3). I ettertid har aktuell studie vært diskutert og i en kasusrapport mistenker forfatterne en pasients utvikling av problematisk abscesser kan tilskrives at samme pasient i en periode injiserte insulin gjennom klærne (4). Ved injeksjon gjennom klær vil for eksempel klesfibre eller andre forurensinger fra klær kunne deponeres subkutant, noe som kan forverre lokal reaksjon (4).
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) a) Insulatard b) Humulin, c) Levemir d) Lantus. https://www.legemiddelsok.no/ (Lest: 21. januar 2022).
- Riktig injeksjonsteknikk ved bruk av insulinpenn. www.nhi.no (Sist oppdatert: 18. mai 2020).
- Fleming DR, Jacober SJ et al. The safety of injecting insulin through clothing. Diabetes Care 1997; 20(3): 244-7.
- Lahiri A. Dangers of injecting insulin through clothing in diabetic people. Pracical Diab Int 2006; 23 (2): 56.