Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Melatonin i høye doser ved ADHD



Fråga: Henvendelse fra lege: Kvinne i slutten av 20-årene behandles med Aduvanz (lisdeksamfetamin) 30 mg for ADHD. Bruker i tillegg Remeron 15 mg (mirtazapin), Saxenda (liraglutid), Cerazette (desogestrel), Ventoline (salmeterol) samt anfallsmedisin for migrene. Hun har i det siste hatt søvnvansker og det er forsøkt med melatonin med dosering på 2 mg (Melatonin AGB) . Dette gav ikke effekt, men pasienten har selv økt dosen til 8-10 mg med subjektiv opplevelse av effekt. Finnes det noe dokumentasjon på slik dosering?

Sammanfattning: Internasjonale oppslagsverk angir at doser på inntil 12 mg melatonin er brukt hos voksne med insomni. Dokumentasjonen for dosering av melatonin ved ADHD hos voksne er sparsom, men det finnes noe mer dokumentasjon hos barn hvor doser inntil 6 mg er brukt.

Svar: RELIS skrev i 2019 en utredning basert på en henvendelse hvor spørsmålsstiller etterspurte dokumentasjon på melatonindoser på inntil 15 mg daglig (1). I 2019 var det eneste godkjente melatoninpreparatet på det norske markedet er et depotpreparat med 2 mg melatonin (Circadin), med godkjenning som substitusjonsterapi på grunn av reduserte melatoninnivåer til pasienter over 55 år. RELIS viste til at melatonin med hurtig frisetting eventuelt måtte skaffes via godkjenningsfritaksordningen. Blant årsakene til utstrakt bruk av melatonin ved ikke-godkjente indikasjoner og ikke-godkjente aldersgrupper er trolig den lave risikoen for bivirkninger. Det er ikke sett avhengighet, tilvenning, reboundeffekter eller redusert endogen melatoninutskillelse ved behandling i opptilett år (1).

I samme utredning skrev RELIS videre at dokumentasjonen for effekt av melatonin ved søvnlidelser er relativt beskjeden, og den økte søvntiden er i studier gjennomsnittlig vist å være under ti minutter per natt. Melatonin er heller ikke et godt egnet innsovningsmiddel, og tid til innsovning reduseres også gjennomsnittlig med mindre enn ti minutter. De fleste studier er gjort med dosering fra 0,1-5 mg. Unntaksvis er 10 mg melatonin forsøkt (1).

Melatonin er per juni 2022 tilgjengelig i mange flere formuleringer enn det var i 2019. Melatonin ABG, som pasienten bruker, har insomni hos barn og ungdom med ADHD som godkjent indikasjon, i tillegg til kortvarig behandling av jetlag hos voksne. Ved ADHD kan dosen økes med 1 mg hver uke inntil effekt oppnås, opptil maksimalt 5 mg daglig. Laveste effektive dose skal etterstrebes (2). I 2019 benyttet RELIS blant annet oppslagsverket Clinical Pharmacology som referanse. Samme oppslagsverk angir nå at melatonin kan brukes i doser på inntil 12 mg ved insomni hos voksne (3, vedlagt).

Vi har i tillegg funnet en artikkel fra 2021 hvor Palagini og medarbeidere presenterer en oppdatert anbefaling om bruk av melatonin ved behandling av insomni ved blant annet ADHD. Her angir forfatterne at en forsinkelse i utskillelsen av melatonin er observert hos voksne med ADHD og søvnløshet, noe som tyder at forstyrrelser i døgnrytmer bidrar til søvnforstyrrelser, særlig forsinket søvnfaseskift, som er svært hyppig assosiert med ADHD (4). Den vitenskapelige litteraturen om søvn ved ADHD har i stor grad fokusert på barn og ungdom, og forfatterne fant bare én RCT hvor dette er undersøkt hos voksne. I denne studien ble det brukt doser på 0,5 mg melatonin. Hos ungdom og barn er doser på inntil 6 mg brukt (4).

Saken er også diskutert muntlig med spørsmålsstiller. Her ble det vektlagt at også ikke-medikamentelle tiltak er viktig. Vi nevnte også legemiddelrelaterte problemer knyttet til pasientens øvrige legemidler, og da spesielt:

  • Kartlegg bruk av kortidsvirkende beta2-agonist. Hyppig bruk av slik medisin kan tyde på underbehandlet astma, og legemidlet kan gi søvnforstyrrelser som bivirkning (5 a.)

  • Lisdeksamfetamin kan gi søvnforstyrrelser (5 b). Tidspunkt for inntak bør kartlegges, medisinen bør tas på morgenen. Kortvarig dosereduksjon/seponering kan eventuelt diskuteres for å vurdere om dette kan bedre søvn.

    • Referenser:
    1. RELIS database 2019; spm.nr. 7708, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no).
    2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Melatonin ABG. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 18. januar 2022).
    3. Clinical Pharmacology database. Melatonin. Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login (Sist oppdatert: 13. mai 2022).
    4. Palagini L, Manni et al. International Expert Opinions and Recommendations on the Use of Melatonin in the Treatment of Insomnia and Circadian Sleep Disturbances in Adult Neuropsychiatric Disorders. Front Psychiatry. 2021; 12: 688890.
    5. Lexicomp in UpToDate. a) Salbutamol b) Lisdexamfetamine: Drug information. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 14. juni 2022).