Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bruk av betametason tabletter hos barn



Fråga: Henvendelse fra lege: Hva er kjent når det gjelder effekt og bivirkninger ved bruk av betametason tabletter hos barn ved nedre luftveisinfeksjon?

Sammanfattning: Behandlingstradisjonen med betametason tabletter er ikke basert på klinisk utprøving. Det finnes derfor lite dokumentasjon på effekt, bivirkninger og dosering til barn. Generelt bør bruk av systemiske steroider til barn med nedre luftveisinfeksjoner begrenses til indikasjonene moderat eller alvorlig akutt laryngitt og akutt bronkopulmonal obstruksjon der det er klare holdepunkter for at barnet har atopisk astma. På grunn av manglende effekt og mulighet for bivirkninger er steroider ikke anbefalt til barn med bronkiolitt eller obstruktivitet utløst av virus uten mistanke om atopisk astma.

Svar: Betametason tabletter er tilgjengelig i form av et uregistrert preparat (Betapred); hurtigvirkende, vannløselige tabletter som kan brukes for å oppnå rask glukokortikoideffekt. Bruk av betametason tabletter er først og fremst aktuelt ved akutt astma eller falsk krupp hos barn (1).

Bruk av systemiske steroider til barn med infeksjoner i nedre luftveier
Den norske legeforenings kampanje «Gjør kloke valg» retter seg mot overbehandling (og overdiagnostikk) i helsevesenet. En av anbefalingene som kom i 2018 fra Norsk barnelegeforening var: «Systemiske steroider til barn med infeksjoner i nedre luftveier bør begrenses til moderate/alvorlige former for laryngitt og akutt bronkopulmonal obstruksjon hos yngre barn med klare holdepunkter for atopisk astma.» (2).

Mellom 2009 og 2015 var det en tredobling i antall barn i aldersgruppen 0 – 5 år som fikk forskrevet en resept på tabletter med betametason (Betapred). Den økende forskrivningen kan tyde på at systemiske steroider i økende grad også ble gitt til barn med mildere former for akutt laryngitt og til barn med akutt bronkopulmonal obstruksjon der det i liten grad mistenkes astma (3). I «Gjør kloke valg»-kampanjen er det angitt at systemiske steroider ikke skal gis til barn med bronkiolitt eller obstruktivitet utløst av virus uten mistanke om atopisk astma, på grunn av manglende effekt og mulighet for bivirkninger (2, 4). Ved disse indikasjonene vil inflammasjonen være preget av nøytrofile granulocytter, og steroider har da mindre effekt. Klassisk atopisk astma er imidlertid preget av økt antall eosinofile celler i luftveisslimhinnen der steroider oftere vil ha effekt (5). Typiske bivirkninger ved bruk av korte kurer med orale steroider er brekninger, atferdsendring eller søvnforstyrrelser (hos ca. 5 % av barn og unge). I tillegg er det rapport om økt infeksjonstendens hos ca. 1 % få uker etter steroidbehandling (6).

Betametason ved akutt laryngitt
En Cochrane-gjennomgang fant kortere hospitalisering og mindre reinnleggelser ved bruk av systemiske steroider ved akutt laryngitt. Behandlingen ga innsettende effekt allerede fra 2 timer etter peroral administrering (7). Deksametason eller prednisolon er førstevalg ved bruk av systemisk behandling mot akutt laryngitt hos barn (8-10). Betametason tabletter er nevnt som et alternativ i Legevakthåndboken (11). Tradisjonen med å bruke betametason tabletter i Norge kan skyldes at dette preparatet brukes i Sverige hvor det er registrert, og at muligheten for oppløsing i vann gjør det lett å innta for barn som ikke kan/vil svelge tabletter,

Behandlingstradisjonen med betametason tabletter er ikke basert på noen klinisk utprøving, og betametason er trolig lite brukt i andre land enn Sverige (og Norge). Det finnes derfor svært lite publisert angående risiko, dosering eller behandlingsvarighet til barn (7).

Dosering angitt i Legevakthåndboka og i produktomtalen for Betapred ved akutt laryngitt er 4 mg (8 tabletter á 0,5 mg) og 6 mg (12 tabletter á 0,5 mg) gitt som engangsdose for henholdsvis barn under og over 10 kg (11, 12). I den svenske legemiddelboken er det imidlertid angitt at man ikke bør gi en høyere dose enn 0,5 mg/kg kroppsvekt opptil maksdosen på 5 mg. Det refereres her til en liten studie (n = 52) som rapporter at betametason 0,4 mg/kg er effektivt mot akutt laryngitt (13, 14).

I 2013 ble deksametason oral løsning (Dexametason Rosemont 0,4 mg/ml) tilgjengelig i Sverige med godkjent indikasjon akutt laryngitt hos barn og doseringsanbefalinger fra nyfødt (minimum 4 kg) til barn over 14 år (15). I den sammenheng ble det skrevet en kommentar i det svenske legetidsskriftet om at det var på tide praksisen med bruk av betametason tabletter løst i vann mot akutt laryngitt hos barn ble avsluttet (15). I den svenske legemiddelboken er det anbefalt å bruke peroral deksametason mot akutt laryngitt, da denne er best dokumentert (11). Ifølge den norske pediatriveilederen anbefales deksametason 0,15 mg/kg peroralt som enkeltdose ved mild krupp (WCS 0–2) og moderat krupp (WCS 3–7). Ved alvorlig krupp (WCS 8-11) og ved fare for respirasjonssvikt (WCS = 12) hos barn over 3 måneder kan dosen økes til 0,6 mg/kg/dose (maksimal enkeltdose 15 mg). Ved behov for ny dose etter 1 døgn: 0,15 – 0,3 mg/kg/dose (maks 6 mg/daglig) (8).

Referenser:
  1. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L3.7.1.7 Betametason . http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 11. oktober 2021).
  2. Gjør kloke valg. Fagmedisinske anbefalinger. https://www.legeforeningen.no/kloke-valg/ (Publisert: 2. juli 2018).
  3. Øymar K, Mikalsen IB et al. Systemiske steroider til førskolebarn med symptomer fra nedre luftveier. Tidsskr Nor Legeforen 2017; 137: 698-9.
  4. Nordal EB, Granslo HN et al. Bronkiolitt skal ikke behandles med glukokortikoider eller antibiotika. Tidsskr Nor Legeforen 2021; doi: 10.4045/tidsskr.21.0862
  5. Deshpande DR, Martinez FD. The dilemma of systemic steroids in preschool children with recurrent wheezing exacerbations. Pediatr Pulmonol 2016; 51: 775?–?7.
  6. Aljebab F, Choonara I et al. Systematic review of the toxicity of short-course oral corticosteroids in children. Arch Dis Child 2016 ;101(4): 365-70.
  7. Gates A, Gates M et al. Glucocorticoids for croup in children. Cochrane Database Syst Rev 2018; 8(8): CD001955.
  8. Norsk Barnelegeforbund. Pediatriveiledere. Akutt laryngitt. https://helsebiblioteket.no (Sist oppdatert: 1. januar 2022).
  9. Woods CR. Management of croup. Version 29.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 30. juli 2021).
  10. Croup. In: BMJ Best practice. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 15. november 2019).
  11. Legevakthåndboka. Betametason. https://lvh.no/ (Lest: 6. desember 2022).
  12. Läkemedelsverket. Preparatomtale (SPC) Betapred 0,5 mg tablett. http://www.lakemedelsverket.se/ (Sist oppdatert: 12. mars 2021).
  13. Läkemedelsboken. Luftvägsinfektioner hos barn och vuxna. https://lakemedelsboken.se/ (Sist oppdatert: 27. august 2015).
  14. Amir L, Hubermann H et al. Oral betamethasone versus intramuscular dexamethasone for the treatment of mild to moderate viral croup: a prospective, randomized trial. Pediatr Emerg Care 2006; 22: 541–4.
  15. Axelsson I, Nasta F. Nygamla mediciner mot krupp och krampanfall hos barn. Läkartidningen. 2013; 110: CIC4.