Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bruk av prednisolon øyesalve topikalt



Fråga: Henvendelse fra lege: Det gjelder bruk av Ultracortenol (prednisolon) øyesalve på huden rundt øyne. Er prednisolon øyesalve mer potent enn hydrokortison salve? Vil bruk av prednisolon øyesalve gi økt risiko for bivirkninger sammenlignet med gruppe I steroider som hydrokortison salve?

Sammanfattning: Behandling av huden rundt øyet faller utenom godkjent indikasjon for bruk av prednisolon pivalat øyesalve. Prednisolon er ikke nevnt i oversikter som angir potensforhold mellom de ulike glukokortikoidene som brukes på hud og munnslimhinne, men regnes som et "middelsterkt glukokortikoid" basert på glukokortikoid effekt og virketid. Effekt og bivirkningsprofilen ved bruk av prednisolon pivalat øyesalve på hud er ikke kjent. Hydrokortison salve bør etter vår vurdering fortrinnsvis vurderes når det er behov for topikalt glukokortikoid rundt øynene.

Svar: I følge preparatomtalen til Ultracortenol (prednisolon pivalat) øyesalve skal salven administreres i nedre øyelokkrand, og indikasjon for bruk er akutt og kronisk iridocyklitt, skleritter og dype keratitter. I enkelte sjeldne tilfeller kan det være indisert ved allergiske konjunktivitter og keratitter (1).

Prednisolon er tilgjengelig i preparater som administreres oralt, rektalt eller i øyet (oftalmisk) (2, 3). Vi har ikke funnet preparater inneholdende prednisolon til bruk på hud, og prednisolon er ikke nevnt i oversikter som angir potensforhold mellom ulike glukokortikoider som brukes på hud og munnslimhinner (4, 5).

Når det gjelder glukokortikoider til øyet finner vi ikke tilsvarende oversikter hvor aktuelle glukokortikoider sammenlignes med henhold til potensforhold. Norsk legemiddelhåndbok omtaler riktignok prednisolon øyedråper/øyesalve som et "middelsterkt glukokortikoid" (6).

Basert på in vitro data har prednisolon per vektenhet 4-5 ganger høyere glukokortikoid - (og antiinflamatorisk) effekt enn hydrokortison. Dette kan skyldes at prednisolon både har høyere affinitet for glukokortikoidreseptorer og lengre virketid enn hydrokortison (7-9).

I USA er potensen til de ulike topikale glukokortikoidene basert på deres evne til å indusere kutan vasokonstriksjon. Topikale glukokortikoider er delt inn i syv grupper, der gruppe 1 er den mest potente og gruppe 7 den minst potente (altså motsatt rangering som i Norge). Prednisolon er ikke nevnt i denne klassifiseringen, mens hydrokortison befinner seg i gruppe 7. Hydrokortisonbutyrat 0,1 % (Locoid 0,1 %) og desonid 0,05 %, som er det samme virkestoffet som i Apolar 0,1%, men i en annen konsentrasjon befinner seg til sammenligning i gruppe 5 («lower-mid potency») (5).

Anbefalte glukokortikoider til bruk på øyelokk
I Norsk elektronisk legemiddelhåndbok anbefales topikale glukokortikoider i gruppe 1 (for eksempel hydrokortison) til bruk på øyelokk (10). I det amerikanske oppslagsverket UpToDate er det angitt at øyelokk bør behandles med lavpotens topikale glukokortikoider (gruppe 6 eller 7 , jfr amerikansk inndeling nevnt ovenfor) i begrensede tidsperioder (5). Ved bruk av hydrokortisonbutyrat 0,1 % og desonid 0,1 % til hud og slimhinner øker risikoen for hudbivirkninger som blant annet atrofi, sprengte blodkar og strekkmerker (11, 12). Tynnhudede områder og påsmøring i hudfolder (gir en okulerende effekt) er spesielt utsatt (5). Atrofi er ofte reversibel dersom behandlingen opphører straks atrofi opptrer (5).

Vi finner svært lite dokumentasjon for bruk av prednisolon på hud og for farmakokinetikken til prednisolon pivalat. Vi har dermed ikke grunnlag for å vurdere hvor effektiv denne vil være på hud, samt risiko for bivirkninger sammenlignet med for eksempel hydrokortison.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Ultracortenol øyesalve. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 22. desember 2020).
  2. Felleskatalogen. Prednisolon. (Søk: 6.februar 2023).
  3. Lexicomp in UpToDate. Prednisolone: Drug information. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 6. februar 2023).
  4. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L16.3 Glukokortikoider til bruk på hud og munnslimhinne. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: oktober 2021).
  5. Goldstein BG. Topical corticosteroids: Use and adverse effects. Version 22.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 13. september 2022).
  6. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L7.5.3 Prednisolon. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 22. desember 2015).
  7. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L3.12.2 Glukokortikoider til systemisk bruk. Tabell 2. http://legemiddelhandboka.no/ (Søk: 6. februar 2023).
  8. Feingold KR, Anawalt B et al., editors. Endotext. Glucocorticoid Therapy and Adrenal Suppression. (www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK279156/) (Sist oppdatert: 19. oktober 2018).
  9. Rang HP et al, editors. Pharmacology 2012; 7th ed.: 401.
  10. Norsk elektronisk legehåndbok. Atopisk eksem. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 24. januar 2023).
  11. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Apolar. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 26. november 2020).
  12. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Locoid. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 1. juni 2021).