Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Dosering av vitamin D til innvandrerbarn med mørk hud



Fråga: En farmasøyt spør om det finnes doseringsanbefalinger for vitamin D til innvandrerbarn med mørk hud. Hvordan er anbefalingene for adoptivbarn med mørk hud som får tradisjonelt norsk kosthold?

Svar: Vitamin D-mangel
Mangel på vitamin D gir redusert absorpsjon av kalsium fra tarmen. Dette fører sekundært til hyperparatyreoidisme med økt osteoklastaktivitet, og derved økt nedbrytning av benvev. Det høye nivået av paratyreoideahormon i serum gir økt utskillelse av fosfat i nyrene. Da kalsium og fosfat er viktige byggesteiner i skjelettet, er mangel på vitamin D skadelig for skjelettet. Barn kan få rakitt (engelsk syke) og blant annet bli hjulbente, og voksne kan få svak benbygning med økt risiko for benbrudd (osteomalaci) (1).

Før andre verdenskrig var mangel på vitamin D utbredt i Norge, men ved hjelp av tiltak som tilsetning av vitamin D til margarin og smør og anbefalinger om vitamin D-tilskudd til utsatte grupper er rakitt nå nesten fraværende i den norske befolkningen. Problematikken har imidlertid igjen blitt aktuell da forekomsten av vitamin D-mangel og rakitt er forholdsvis høy hos ikke-vestlige innvandrerbarn (1). Av 65 barn med ernæringsbetinget rakitt behandlet ved norske sykehus i 1998 og 1999 hadde 54 innvandrerbakgrunn (begge foreldre født i utlandet) (2). En studie har også påvist mangel på vitamin D hos voksne innvandrere fra land som Tyrkia, Sri Lanka, Iran, Pakistan og Vietnam. Prevalensen av vitamin D-mangel var høyere hos kvinner enn hos menn, og høyere og lavere hos innvandrere født i henholdsvis Pakistan og Vietnam sammenlignet med de andre etniske gruppene (3). Lettgradig mangel på vitaminet ser ut til å være utbredt blant eldre i den etnisk norske befolkningen (4).

Hvorfor er innvandrerbarn mer utsatt?
Vitamin D produseres i huden ved eksponering for sollys, og mørk hud produserer mindre vitamin D enn lys hud (5). Flere innvandrergrupper har i tillegg tradisjon for å bruke mer klær når de er ute enn den etnisk norske befolkningen (2). Mørk hud er i seg selv ikke avgjørende for utviklingen av vitamin D-mangel i denne gruppen. I motsetning til i hjemlandene til mange av innvandrerne, er det lite sol i Norge. Dersom kroppens behov for vitamin D ikke dekkes gjennom kosten er det nødvendig med tilskudd i de delene av året hvor soleksponeringen er lav.

En av de viktigste ernæringsmessige kildene til vitamin D i norsk kosthold er smør eller margarin. Mange innvandrergrupper bruker i større grad oljer som matfett. Disse er ikke tilsatt vitamin D (6,7). Hos mange innvandrergrupper er det ikke tradisjon for å gi tilskudd av vitamin D i form av tran eller kosttilskudd. Forsøk på å få opp bruken av tilskudd hos de aktuelle innvandrergruppene har så langt hatt dårlig effekt (2,4,6), men det pågår for tiden studier som skal evaluere effekten av nye tiltak (8).

Det er påvist vitamin D-mangel hos opp til 90% av gravide kvinner med etnisk bakgrunn fra land i Asia, Afrika og fra enkelte europeiske land. Barna har dermed et marginalt lager av vitaminet ved fødselen. I tillegg vil innholdet av vitamin D i morsmelken være lavere enn normalt, men dette har trolig liten betydning da morsmelk uansett er en dårlig vitamin D-kilde (4,7).

Anbefalte doser
Til barn mellom 4 uker og 4 år, gravide/ammende og eldre over 61 år er det anbefalt et daglig inntak av vitamin D på 10 mikrogram. For aldersgruppen 4-60 år anbefales et daglig inntak på 5 mikrogram (9).

Hvorvidt tilskudd er nødvendig er avhengig av om kroppens behov dekkes gjennom kosten (fet fisk, berikede matvarer som smør, margarin, TineMelk Ekstra Lett og laktoseredusert lettmelk) (9). I tillegg til gravide og ammende bør tilskudd vurderes for barn i vekst og eldre, og er først og fremst nødvendig den delen av året hvor vi eksponeres for lite sollys (9,10). Om sommeren vil de aller fleste produsere tilstrekkelig vitamin D i huden til å dekke kroppens behov. Spedbarn eksponeres lite for sollys, og for denne gruppen anbefales tilskudd av vitamin D gjennom hele året. Det er ingen egne doseringsanbefalinger for innvandrere. Problemet er ikke at de anbefalte dosene er for lave, men at enkelte grupper ikke får i seg de anbefalte mengdene. Tilsvarende vil også gjelde for adoptivbarn med mørk hud (8).

Doseanbefalingene vil bli endret i løpet av året i henhold til nye nordiske anbefalinger. Anbefalingene skal tilpasses norske forhold, men vil trolig bli som angitt nedenfor (8,10):

4 uker - 23 mnd: 10 mikrogram/dag
2 år - 30 (60) år: 7,5 mikrogram/dag
> 30 år (kvinner): 10 mikrogram/dag
> 60 år (menn): 10 mikrogram/dag
gravide/ammende: 10 mikrogram/dag

Konklusjon
Innvandrerbarn fra ikke-vestlige land er utsatt for mangel på vitamin D. Mørk hud er bare en av flere faktorer som kan medvirke til økt insidens av vitamin D-mangel hos denne gruppen. Det er ingen egne doseringsanbefalinger for innvandrere. Problemet er ikke at de anbefalte dosene av vitamin D er for lave, men at enkelte grupper ikke får i seg de anbefalte mengdene. Av dette følger også at et adoptivbarn med mørk hud bør få tilskudd av vitamin D i tråd med generelle norske anbefalinger, og tilpasset tilførselen gjennom kosthold og soleksponering.

Referenser:
  1. Brunvand L, Nordshus T. Alimentær rakitt. En gammel sykdom med ny aktualitet. Tidsskr Nor Lægeforen 1996; 116: 1582-4.
  2. Brunvand L, Brunvatne R. Helseproblemer blant innvandrerbarn i Norge. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 715-8.
  3. Holvik K et al. Prevalence and predictors of vitamin D deficiency in five immigrant groups living in Oslo, Norway: the Oslo Immigrant Health Study. Eur J Clin Nutr 2004, 28 july (Epub ahead of print).
  4. Brunvand L, Lindemann R. Rakitt blant barn i Norge- en epidemi som angår norske helsemyndigheter? Tidsskr Nor Lægeforen 1999; 119: 1328-9.
  5. Greenway A, Zacharin M. Vitamin D status of chronically ill or disabled children in Victoria. J Paediat Child Health 2003; 39: 543-7.
  6. Stoltenberg C, Norum KR. Mangel på vitamin D. Fra engelsk syke til sykdom hos innvandrere i Norge. Tidsskr Nor Lægeforen 1996; 116: 1557-8.
  7. Hay G et al. Hvordan oppnå optimal tilførsel av vitamin D hos barn. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: 245-8.
  8. Meyer HE. Universitetet i Oslo, Pers. medd. 14.10.2004.
  9. Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet. Fakta om vitamin D og vitamin D-tilsetning i matvarer. www.sef.no/index.db2?id=11000392 (Lest: 13.10.04)
  10. Nordic Council of Ministers. 4th Edition of the Nordic Nutrition Recommendations (förhandsutgåva) 08.2004. www.norden.org/livsm/sk/NNR_Forhandsutgava_14sep04.pdf