Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Aprovel® og levercirrhose



Fråga: Kvinne på over 80 år har fått påvist levercirrhose uten noen tilsynelatende årsak. Hun har som eneste faste medisin brukt Aprovel® (irbesartan) siden 1998. I 2003 brukte hun Brexidol® i én uke, men måtte seponere på grunn av tendenser til blødende magesår. Legen spør om det er rapportert om levercirrhose etter bruk av Aprovel®.

Svar: RELIS har ved litteratursøk ikke funnet kasuistikker på levercirrhose etter bruk av irbesartan eller andre angiotensin II-antagonister.

Produsenten angir at abnormal leverfunksjon og hepatitt har vært rapportert etter bruk av Aprovel® (1). Ved litteratursøk finner vi at irbesartan har vært assosiert med kolestatisk leverskade. En artikkel omtaler en kasuistikk på kolestatisk hepatitt kort tid etter oppstart med irbesartan. Forfatterne refererer til 8 tidligere publiserte kasuistikker på hepatotoksisk effekt etter bruk av angiotensin II-antagonister, hvorav losartan var brukt i fire tilfeller, kandesartan i to tilfeller, valsartan i ett tilfelle og irbesartan i ett tilfelle. Leverskadene var klassifiserte som hepatocellulære, med unntak av kolestatisk leverskade i kasuistikken hvor irbesartan var brukt. Forfatterne angir videre at mekanismen bak leverskadene antas å være idiosynkratiske, og i de fleste tilfellene metabolsk mediert. Syv av pasientene (inkludert pasienten presentert i artikkelen) var spanske, og forfatterne spekulerer i hvorvidt genetisk variasjon i CYT P450-metabolismen av angiotensin II-antagonister kan predisponere for hepatotoksisk effekt. I to av kasuistikkene var immunmediert mekanisme trolig involvert (2). Ved søk i EMBASE har vi funnet ytterligere to artikler på hepatotoksisk effekt av angiotensin II-antagonister, hvorav den ene er en spansk artikkel som omtaler irbesartanindusert akutt hepatitt, og den andre en kasuistikk på losartanindusert hepatotoksisk skade med mild fibrose (3,4).

RELIS har ved søk i WHOs bivirkningsdatabase funnet 81 rapporter hvor pasienter har fått en eller flere lever- og/eller gallerelaterte bivirkninger etter bruk av irbesartan, men levercirrhose er ikke nevnt. Blant de innrapporterte skadene er hepatisk dysfunksjon, hepatitt, gulsott, leversvikt, hepatocellulær skade og økning i leverenzymer (5a). Ved søk på de øvrige angiotensin II-antagonistene som er på markedet i Norge, fant vi ett tilfelle av hepatisk cirrhose etter bruk av kandesartan og to tilfeller av bilær cirrhose og ett tilfelle av hepatisk cirrhose etter bruk av valsartan (5b). Tallene i WHOs bivirkningsdatabase er absolutte tall, og sier ikke noe om frekvensen av bivirkningen i forhold til bruken av legemidlet. Det er heller ikke krav om dokumentasjon på sannsynlig årsakssammenheng mellom reaksjon og eksposisjon for de innrapporterte meldingene. I noen av rapportene var flere legemidler mistenkt og flere pasienter hadde også andre symptomer.

Konklusjon
RELIS har ikke funnet rapporter på cirrhose etter bruk av irbesartan.

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Aprovel. http://www.legemiddelverket.no/preparatomtaler (Sist endret: 29.04.2002).
  2. Andrade RJ et al. Cholestatic hepatitis related to use of irbesartan: a case report and a literature review of angiotensin II antagonist-associated hepatotoxicity. Eur J Gastroenterol Hepatol 2002; 14: 887-90.
  3. Foruny OJR et al. Irbesartan-induced acute hepatitis. Gastroenterol Hepatol 2004; 27: 71-2.
  4. Tabak F et al. Losartan-induced hepatic injury. J Clin Gastroenterol 2002; 24: 585-6.
  5. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase, søk a) 02.11.04 b) 19.11.04.