Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Mebeverin ved svangerskap og amming



Fråga: Henvendelse fra fastlege: En pasient som utredes for infertilitet bruker daglig 135 mg Mebeverine (mebeverin) kapsel for irritabel tarm. Preparatet er opprinnelig foreskrevet i utlandet. Pasienten ønsker å fortsette med preparatet, men er det trygt å bruke under en eventuell graviditet og ved amming?

Sammanfattning: Det finnes ikke sikkerhetsdata for behandling med mebeverin ved graviditet eller ved amming, og vi kan følgelig ikke anbefale slik bruk. Vi anbefaler at før et eventuelt svangerskap bør andre behandlingsmodaliteter for irritabel tarm-syndrom utprøves, deriblant ikke-farmakologiske tiltak.

Svar: Mebeverin er et spasmolytikum med direkte virkning på den glatte muskulatur i gastrointestinaltraktus uten innvirkning på normal tarmmotilitet. Den eksakte virkningsmekanismen er ukjent, men blant annet antas påvirkning på ionekanaler, lokale nevrotransmittere og vannabsorpsjon å bidra til effekten. Det er angitt at typiske systemiske antikolinerge bivirkninger er fraværende ved bruk av mebeverin. Absorpsjonen er angitt å være hurtig og fullstendig ved peroral administrasjon (1). Mebeverin er ikke markedsført i Norge, men er markedsført blant annet i Danmark. I den danske preparatomtalen angis det at sikkerhetsdata for bruk i svangerskap mangler og at preparatet ikke anbefales brukt i graviditet eller ved amming (1).

Oppslagsverket Micromedex angir at dyrestudier ikke indikerer at mebeverin er teratogent eller hemmer fertilitet, men toksiske effekter under embryostadiet er sett hos rotter som fikk administrert doser tilsvarende det dobbelte av maksimal anbefalt terapeutisk dose (2). Resultater fra dyrestudier kan imidlertid ikke uten videre overføres til mennesker. I Reprotox, en informasjonskilde om legemiddelbruk under svangerskap og ved amming i Micromedex, henvises det til en studie fra 60-tallet hvor mebeverin ble gitt intravenøst til fødende kvinner. Uteruskontraktiliteten økte innen 10 minutter etter infusjonsstart og returnerte til normalnivå omtrent 10 minutter etter avsluttet infusjon. Peroral administrasjon av mebeverin i doser på 200 mg hver 2. time påvirket imidlertid ikke uteruskontraktiliteten. Vedrørende amming, henviser Reprotox til en produktomtale fra New Zealand hvor det angis at mebeverin er målt i morsmelk i konsentrasjoner på mindre enn 10 ug/ml etter en dose på 100 mg. Det gis ikke noen mer utdypende informasjon om prøvetakningssettingen, og vi har således ikke mulighet til å ettergå denne informasjonen. Reprotox angir at de ikke har funnet rapporter vedrørende eventuelle effekter av eksponering for mebeverin via morsmelk (3).

Britiske UK Teratology Information Service (UKTIS) nevner også studien fra 60-tallet hvor mebeverin ble administrert intravenøst under fødsel. De angir at denne studien ikke er egnet for å si noe om teratogenisitet eller risiko for fosteret ved bruk i svangerskapet, og at det utover denne ikke finnes humane studier på bruk av mebeverin i svangerskapet. UKTIS har samlet inn 46 rapporter på bruk av mebeverin i svangerskapet, og viser til at frekvensen av levendefødte barn med misdannelser ikke var høyere enn frekvensen i en normal populasjon. Dose og behandlingslengde er ikke spesifisert. Tre av rapportene var retrospektive og inkluderte eksponering for mebeverin på ulike tidspunkt, i ulike doser, og sammen med ulike medikamenter. Disse svangerskapene endte i en spontanabort, et barn med læringsvansker, og et for tidlig født barn med intrauterin vekstrestriksjon. Disse dataene kan imidlertid ikke brukes til å si noe om kausalitet eller frekvens, og datamaterialet er i alle tilfeller alt for lavt til å ha noen statistisk styrke til å kunne utelukke en relevant risikoøkning. UKTIS angir at det overordnet er fravær av publiserte data angående sikkerhet ved bruk av mebeverin i graviditet, og at en derfor ikke kan konkludere noe vedrørende sikkerheten for fosteret. De anbefaler at bruk av spasmolytikum i svangerskap skal forbeholdes pasienter der det er god dokumentert effekt på mors tilstand, og der dette anses å veie tyngre enn den ukjente risikoen for fosteret (4).

Vi har ikke funnet informasjon om bruk av mebeverin i graviditet eller ved amming i andre anerkjente oppslagsverk og databaser (5-9). Vi har ved søk i PubMed og Embase heller ikke funnet relevante artikler om bruk av mebeverin i svangerskap eller ved amming. Vi kan i den sammenheng nevne at legemidlet heller ikke er markedsført i USA, og følgelig sjelden nevnt i amerikanske oppslagsverk. Det er også generelt få treff på virkestoffet i PubMed og Embase.

En amerikansk oversiktsartikkel fra 2021 om irritabel tarm-syndrom i svangerskap angir at hormonendringer som oppstår i forbindelse med en graviditet ofte påvirker gastrointestinal funksjon, som i teorien kan gi økte symptomer ved irritabel tarm-syndrom. Det er imidlertid lite litteratur som har studert dette spesifikt. Behandlingen av gravide kvinner med irritabel tarm-syndrom anbefales å inkludere et tverrfaglig team og bør legge vekt på styrke pasientens kunnskap om sykdommen og å gi kostholdsråd, samt nøye overveie farmakologiske behandlinger etter en grundig nytte-risiko-vurdering (10). Både norske og internasjonale kliniske oppslagsverk angir at ikke-farmakologiske behandlingsmodaliteter er førstelinjevalg ved irritabel tarm-syndrom (11, 12). Behandler og pasient bør i fellesskap undersøke andre behandlingsalternativ, avhengig av symptomatologi og tidligere respons på ulike intervensjoner.

Referenser:
  1. Lægemiddelstyrelsen. Preparatomtale (SPC) Duspatalin retard. http://www.produktresume.dk/ (Sist endret: 18. oktober 2021).
  2. Micromedex® 2.0 (online). Mebeverin (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 25. september 2023).
  3. Micromedex® 2.0 (online). [Monografi] (Reprorisk System - Reprotox). https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 8. februar 2024).
  4. UKtis (UK teratology information service). Use of antispasmodics in pregnancy. Version 4.0. https://www.toxbase.org/ (Sist oppdatert: januar 2023).
  5. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation (online). In: Medicines Complete. https://www.medicinescomplete.com/ (Søk: 7. februar 2024).
  6. Källén K, Winbladh B. Janusmed fosterpåverkan. https://www.janusinfo.se/beslutsstod/janusmedfosterpaverkan/ (Søk: 7. februar 2024).
  7. Källén K, Winbladh B. Janusmed amning. https://janusmed.se/amning (Søk: 7. februar 2024).
  8. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK501922/ (Søk: 7. februar 2024).
  9. Hale TW, Rowe HE, editors. Medications and mothers milk 2019; 18th ed.
  10. Moosavi S, Pimentel M et al. Irritable bowel syndrome in pregnancy. Am J Gastroenterol 2021; 116(3): 480-90.
  11. Irritable bowel syndrome. In: BMJ Best practice. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 1. november 2023).
  12. Norsk elektronisk legehåndbok. Irritabel tarm-syndrom. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 13. november 2023).