Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Venlafaksin og alkohol



Fråga: Henvendelse fra lege: En ung mannlig pasient bruker Venlafaksin 150 mg x 1. Han lurer på om han kan drikke alkohol. Ser av Felleskatalogen at total avhold anbefales. Lurer om dette er anbefalingen? Eller om det er ok med alkohol?

Sammanfattning: Det er ikke påvist noen farmakokinetiske eller farmadynamiske interaksjoner mellom venlafaksin og alkohol, men pasienter kan ha ulik toleranse og det anses generelt å være potensiell risiko for additive effekter mellom psykofarmaka og alkohol. Inntak av én standardenhet alkohol gir trolig ingen vesentlige interaksjoner, mens risiko for additive effekter ikke sikkert kan utelukkes ved høyt alkoholinntak, og pasienter som bruker venlafaksin bør informeres om dette. Det er også tilrådelig å unngå alkohol helt ved oppstart og under opptrapping til pasienten er kjent med hvordan han reagerer på behandlingen. Pasienter med psykiske lidelser bør for øvrig generelt oppfordres til begrenset alkoholforbruk.

Svar: I preparatomtalene for venlafaksin angis det at pasientene bør rådes til å ikke drikke alkohol med tanke på effektene på sentralnervesystemet, potensialet for klinisk forverring av psykiatriske tilstander, samt potensialet for uønskede interaksjoner med venlafaksin, inkludert dempende effekter på sentralnervesystemet (1).

Denne advarselen er trolig basert på generelle betraktninger om at alle medikamenter som har dempende effekt på sentralnervesystemet kan få dette forsterket ved inntak av alkohol, samtidig som alkoholrusen også kan bli kraftigere. I tillegg kan alkohol ha farmakokinetiske interaksjoner med noen legemidler (2-6). Ved usikkerhet om en pasient vil kunne praktisere totalavhold bør man derfor ved behov for langvarig bruk av et psykofarmaka velge et legemiddel med minst mulig interaksjonsrisiko med alkohol, for eksempel et antidepressivum med lite sedativ effekt. Pasienten bør også få tilstrekkelig informasjon om problemstillingen (2).

Når det gjelder venlafaksin spesifikt anses denne ikke å ha uttalte sedative egenskaper, og både sedasjon og insomni er angitt å være vanlige bivirkninger (1, 7). En rekke andre sentralnervøse bivirkninger er imidlertid også rapportert, og potensialet for farmakodynamiske interaksjoner med alkohol kan ikke utelukkes. Potensialet for farmakokinetiske og farmakodynamiske interaksjoner mellom venlafaksin og alkohol ble følgelig undersøkt i en randomisert dobbeltblindet placebokontrollert overkrysningsstudie med 16 friske frivillige menn i to syv-dagers perioder. Forsøkspersonene fikk venlafaksin 50 mg eller placebo hver 8. time i syv dager og en enkeltdose etanol 0,5 g/kg (tilsvarende ca 3 alkoholenheter) inntatt over 15 minutter eller placebo på dag 5 og 7. Etanol førte ikke til noen endringer i venlafaksins farmakokinetikk eller vice versa, og åtte objektive psykomotoriske tester viste heller ikke noen statistisk signifikante farmakodynamiske interaksjoner mellom venlafaksin og alkohol. Forfatterne konkluderer med at effekten av enkeltinntak av alkohol ikke ble påvirket ved samtidig bruk av venlafaksin, men påpeker at studien ikke sier noe om interaksjonsrisiko ved kronisk alkoholinntak (5).

Depotlegemidler bør ikke svelges ned med alkohol
I Norge foreligger venlafaksin bare som depottabletter. Legemidler skal generelt inntas/svelges ned med vann, og vi antar at de fleste pasienter følger dette rådet. Vi nevner likevel at for noen depottabletter-/kapsler kan inntak sammen med større mengde sterk alkohol (sprit eller lignende) føre til at depotformuleringen blir ødelagt og legemidlet hurtigere frigitt enn tiltenkt. Dette kan blant annet føre til bivirkninger som følge av høyere maksimumskonsentrasjon (Cmax). Fenomenet kalles "alkoholindusert dose dumping", og har vært mest problematisk ved depotpreparat med sterke opioider. De fleste depotformulerte legemidlene som nå kommer på markedet er formulert slik at de er "motstandsdyktige" mot oppløsning i alkohol, men hvorvidt de er det eller ikke fremgår ikke alltid klart i de respektive preparatomtalene (8, 9). Når det gjelder venlafaksin advares det i enkelte internasjonale oppslagsverk samt amerikanske preparatomtaler om at samtidig inntatt alkohol kan føre til hurtigere frigjøring av legemidlet fra depotpreparatet (3, 8). Vi er ikke kjent med hvorvidt det også kan gjelde venlafaksinpreparatene på det norske markedet, men det angis som nevnt at pasientene som bruker venlafaksin generelt bør rådes til ikke å drikke alkohol (1).

Alkohol ved psykisk sykdom
Ideelt sett bør man trolig unngå alkohol når man bruker psykofarmaka, også med tanke på at alkohol kan føre til forverring av underliggende psykiatrisk sykdom, for eksempel gi depressive symptomer eller utløse kliniske depresjoner. Ifølge en studie fra Folkehelseinstituttet er høyt alkoholforbruk (definert som mer enn 2 glass vin daglig) og psykiske problemer sterkere knyttet til negative helseutfall når de opptrer sammen enn hver for seg. Forfatterne viser også til at man i flere land anbefaler at personer med psykiske problemer bør vurdere å avstå fra alkohol (10).

Totalavhold versus moderat inntak
For noen pasienter kan totalavhold være vanskelig, og det er som nevnt ikke vist noen klare farmakodynamiske interaksjoner mellom venlafaksin og alkohol. I den sammenheng kan vi nevne at inntak av en standardenhet alkohol (en liten flaske øl, et glass vin eller en drink brennevin) sjelden gir alkoholkonsentrasjon på mer enn 0,3 promille, og alkoholkonsentrasjonen vil ikke stige over dette dersom det går to timer mellom hver gang man starter inntak av en standardenhet alkohol. Det er rapportert svært få vesentlige interaksjoner med alkohol ved slike lave alkoholnivåer (2).

Referenser:
  1. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) a) Efexor Depot, b) Vanlafaxin Bluefish, c) Venlafaxin Krka, d) Venlazid. https://www.legemiddelsok.no/ (Lest: 4. juni 2024).
  2. Mørland J. Interaksjoner mellom legemidler og alkohol. Tidsskr Nor Legeforen 2002; 122(5): 511-3.
  3. Lexi-Interact in Lexicomp in UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 4. juni 2024).
  4. Baxter K, Preston CL, editors. Stockleys Drug Interactions (online). https://www.medicinescomplete.com/ (Søk: 4. juni 2024).
  5. Troy SM, Turner MB et al. Pharmacokinetic and pharmacodynamic evaluation of the potential drug interaction between venlafaxine and ethanol. J Clin Pharmacol 1997; 37(11): 1073-81.
  6. Raknes G. Interaksjoner: Alkohol og legemidler. www.relis.no (Publisert: 12. november 2012).
  7. Basire S ed. Psychotropic drug directory 2018: 196.
  8. RELIS database 2023; spm.nr. 7669, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
  9. Nordmo E, Vorren S. Kan alkoholinntak påvirke frisettingen fra depotpreparater? Nor Farmaceut Tidsskr 2023; 131(5): 39-40.
  10. RELIS database 2023; spm.nr. 7669, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)