Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Langtidseffekter av rofekoksib?



Fråga: Det dreier seg om pasienter som har brukt Vioxx® (rofekoksib). Øker risikoen for hjerte-karsykdom senere i livet når man har brukt Vioxx®, eller går risikoen tilbake til utgangspunktet etter seponering?

Svar: Mekanismen for økt risiko for kardiovaskulær sykdom i forbindelse med bruk av rofekoksib er ikke fullstendig klarlagt. Rofekoksib hemmer syntesen av prostaglandin PGI 2 (vasodilator og platehemmer) i endotel, mens syntesen av tromboksan (vasokonstriktor og plateagonist) i blodplatene er upåvirket. Dette gir blodtrykkstigning, akselerasjon av atherogenesen og disponerer pasienter for en mer uttalt trombotisk respons på ruptur av atherosklerotisk plakk. Pasienter med høy risiko for kardiovaskulær sykdom vil ha større sannsynligeht for at den økte risikoen vil manifestere seg i form av en klinisk hendelse (1,2).

Det er ikke kjent hvor hurtig den økte risikoen vil avta etter seponering av rofekoksib. Den korte halveringstiden indikerer at dette kan skje relativt raskt, men dersom behandlingen har akselerert dannelsen av atherosklerotisk plakk, vil risikoreduksjonen være langsommere. For om mulig å belyse denne problemstillingen, er det foreslått å følge pasientene som var inkluderte i APPROVe studien videre (3).

Klasseeffekt?
Det er funnet økt risiko for alvorlige kardiovaskulære tromboemboliske hendelser ved bruk av valdekoksib og parekoksibnatrium hos pasienter som har gjennomgått koronar by-pass kirurgi. Preparatene er kontraindiserte hos denne pasientgruppen, og preparatomtalen er foreslått endret (4). I tillegg er det sannsynlig at valdekoksib har høyere risiko for alvorlige hudbivirkninger enn andre koksiber.

Det foreligger nye data om bruk av celekoksib fra to cancerforebyggende langtidsstudier (5). I den ene av disse fikk pasientene celekoksib 400 mg/døgn (n=685), 800 mg/døgn (n=671) eller placebo (n=679). Etter 33 måneder var det sammenlignet med placebo 2,5 ganger økt risiko for fatale og ikke-fatale kardiovaskulære hendelser hos pasientene som fikk celekoksib 400 mg. Tilsvarende for celekoksib 800 mg var 3,4 ganger økt risiko. Antall hendelser i gruppene var henholdsvis 15, 20 og 6. I den andre studien fikk pasientene celekoksib 400 mg/døgn (n=933) eller placebo (n=628). Gjennomsnittlig behandligslengde var den samme som i den andre studien. Her fant man ingen forskjell mellom gruppene. Behandling med celekoksib i begge studiene er stoppet.

Konklusjon
Det er ikke kjent hvor lenge den økte risikoen for kardiovaskulære hendelser vedvarer etter at rofekoksib er seponert.

På bakgrunn av den foreslåtte virkningsmekanismen, kan økt riskiko for kardiovaskulære hendelser ved bruk av koksiber være en klasseeffekt, men dette er ennå ikke tilfredsstillene undersøkt.

Referenser:
  1. Langton PE et al. Cardiovascular safety of rofecoxib (Vioxx): lessons learned and unanswered questions. MJA 2004; 181: 524-5.
  2. Fitzgerald GA. COX-2 and beyond: approches to prostaglandin inhibition in human disease. www.nature.com (23.12.04)
  3. Fitzgerald GA. Coxibs and cardivascular disease. NEJM 2004; 351: 1709-11.
  4. Mæhlum S. Medisinsk direktør Phizer AS. Brev til norske leger. 21.12.04
  5. Mæhlum S. Medisinsk direktør Phizer AS. Brev til norske leger. 21.12.04