Alternativ til antipsykotikumet perazin i Norge
Fråga: Henvendelse fra lege: Jeg lurer på hvilket antipsykotikum som er mest lik Perazine (perazin) i virkningsmekanisme? Utenlandsk pasient. Kjent schizoaffektiv lidelse som har vært behandlet med Tegretol (karbamazepin) og perazin i hjemlandet før pasienten kom til Norge. Det har vært forsøkt en rekke antipsykotikum (Risperdal (risperidon), Xeplion (paliperidon), olanzapin, Cisordinol (zuklopentiksol) og Abilify (aripiprazol)) i kombinasjon med Orfiril (valproat). Står nå på aripiprazol i monoterapi. Har ikke opplevd tilstrekkelig og ønsket effekt av noen av disse medikamentene, noe som har resultert i svært redusert funksjonsnivå. Pasienten selv ønsker seg tilbake til de medikamentene som viste god effekt. Spørsmålet er hvilket antipsykotikum som likner mest på perazin i virkningsmekanisme? Kan Trilafon (perfenazin) være et mulig alternativ å forsøke?
Sammanfattning: Klorpromazin er antagelig det antipsykotikumet som likner mest på perazin, men det er heller ikke markedsført i Norge. Perfenazin, som i likhet med perazin er et fentiazin, kan være et lettere tilgjengelig alternativ å forsøke.
Svar: Perazin er et førstegenerasjonsantipsykotikum tilhørende fentiazinene. Legemiddelet er blant annet markedsført i Polen. Døgndosen av perazin er 50-600 mg, i noen tilfeller opp til 1000 mg (1), og vil vel derfor best klassifiseres som et høydoseantipsykotikum (2). ATC-koden er N05A B10 (1). I samme ATC-gruppe (N05A B fentiaziner med piperazinring i sidekjeden) finner vi proklorperazin og perfenazin på det norske markedet (3a); begge disse regnes som antipsykotika som er i overgangen lavdose-høydose (2). Proklorperazin er nesten strukturelt identisk med perazin (ett kloratom mer), men virker å ha mer antiemetiske, alfa-adrenerge, kolinerge og histaminerge effekter (antagonisme; 4ab). Perfenazin har også alfa-adrenerge og histaminerge effekter (2, 4c).
Perazin har generelle egenskaper og virkning liknende klorpromazin (1, 4a). Klorpromazin er det opprinnelige fentiazinet og ble utviklet samtidig med blant annet perazin på 1950-tallet (5). Det er også et høydoseantipsykotikum (2, 4d), men er ikke lengre på det norske markedet (3a). Klorpromazin brukes lite i dag, blant annet på grunn av risikoen for leverskade (4d), noe som virker som en potensiell bivirkning av fentiaziner som gruppe (4).
En Cochrane-utredning fra 2014 undersøkte effekt og sikkerhet av perazin, sammenliknet med placebo eller andre antipsykotika (5). Konklusjonen var at studiematerialet er for lite (< 500 deltakere) til å si noe klart om sikkerhet og effekt av perazin. Vi har ikke funnet ytterligere sammenlikninger med andre antipsykotika publisert etter denne Cochrane-utredningen.
Hvis det er medisinsk nødvendig at pasienten bruker nettopp perazin, minner vi om muligheten for å søke godkjenningsfritak og individuell refusjon. Informasjon om godkjenningsfritak kan finnes på DMPs nettsider. Perazin tabletter 25 mg (Pernazium) har varenummer i apotekenes logistikksystemer (3b).
Referenser:- Brayfield A, editor. Martindale: The complete drug reference (online). Perazine dimalonate. In: Micromedex® 2.0. https://www.helsebiblioteket.no/ (Lest: 15. januar 2025).
- Norsk legemiddelhåndbok. L5.2 Antipsykotika. https://www.legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 23. august 2024).
- Felleskatalogen. a) ATC-register, b) Legemidler på godkjenningsfritak. https://www.felleskatalogen.no// (Lest: 16. januar 2025).
- National Center for Biotechnology Information (2025). PubChem Compound Summary for a) Perazine, b) Prochlorperazine, c) Perphenazine, d) Chlorpromazine. https://pubchem.ncbi.nlm.nih.gov/ (Lest: 16. januar 2025).
- Leucht S, Helfer B et al. Perazine for schizophrenia. Cochrane Database Syst Rev 2014; 2014(1): Cd002832.