Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Ibuprofen ved infeksjon i tann/munn



Fråga: En apotekkunde har fått beskjed fra sin tannlege om ikke å bruke ibuprofen til smertelindring ved betennelse i tann/munn. Tannlegen mener at ved å hemme betennelsesreaksjonen vil infeksjonen vare lenger. Apoteket har anbefalt bruk av ibuprofen ved slike tilstander, og farmasøyt spør om dette er feil.

Svar: Infeksjoner i munnhulen er ofte ledsaget av sterk smerte. Den viktigste behandlingen vil være å identifisere og sanere eventuelt infeksjonsfokus (for eksempel drenere abscess). Antibiotikabehandling kan også være aktuelt. Som regel vil det være behov for smertestillende medisin. NSAIDs er mye brukt på grunn av antiinflammatorisk effekt i tillegg den analgetiske virkningen. For å få sikker antiinflammatorisk effekt må man opp i relativt høye doser (for ibuprofen: 2400 mg eller mer per døgn). Virkningsmekanismen er å hemme dannelsen av prostaglandiner via cyklooksygenase (COX) (1).

Det kan være logisk å tenke seg at en ved å hemme inflammasjonen samtidig reduserer ønsket immunrespons, og dermed øker risikoen for infeksjoner. Emnet er lite belyst i litteraturen. Det har vært antydet at bruk av NSAIDs øker risikoen for infeksjon med gruppe A streptokokker (GAS), og da særlig nekrotiserende fascitt. Bruk av NSAIDs mot tidlige symptomer på nekrotiserende fascitt kan forsinke diagnosen og behandlingen, men prospektive studier støtter ikke hypotesen om at risikoen for utvikling av nekrotiserende GAS fascitt øker, eller at forløpet forverres ved samtidig bruk av NSAID (2). Det er også grunn til å tro at også andre analgetika vil kunne maskere symptomer. På den annen side er det enkelte studier som tyder på at NSAIDs (diklofenak) kan ha antibakterielle egenskaper, og kan potensere effekten av aminoglykosider (3).

NSAIDs har i utgangspunktet flere alvorlige bivirkninger (gastrointestinale, renale og for coxibenes del kardiovaksulære), og dette må alltid veies opp mot fordelene. RELIS har ikke funnet dokumentasjon som gir særlig grunn til å anbefale andre analgetika fremfor ibuprofen eller andre NSAIDs på grunn av infeksjon.

Konklusjon
Bruk av NSAIDs og andre analgetika vil kunne maskere infeksjonssymptomer og vil dermed kunne forsinke nødvendig behandling. Bruk av NSAIDs gir trolig ikke økt risiko for infeksjon eller forverring av infeksjoner, men dokumentasjonen er utilstrekkelig. Ved smertetilstander i munnhulen er det vesentlig å få undersøkt om det foreligger infeksjon slik at fokus kan saneres. Antibiotikabehandling kan også være aktuelt. Ofte vil NSAID-dosene som brukes være så lave at en ikke oppnår antiinflammetorisk effekt, og på grunn av fare for alvorlige gastrointestinale og renale bivirkninger gir ikke lavt doserte NSAIDs noen klar fordel fremfor for eksempel paracetamol.

Referenser:
  1. Felleskatalog. http://www.felleskatalogen.no/ (Sist endret: 09.02.2005).
  2. Aronoff DM, Bloch KC. Assessing the relationship between the use of nonsteroidal antiinflammatory drugs and necrotizing fasciitis caused by group A streptococcus. Medicine (Baltimore). 2003; 82: 225-35.
  3. Annadurai S, et al. Experimental studies on synergism between aminoglycosides and the antimicrobial antiinflammatory agent diclofenac sodium. J Chemother. 2002 Feb;14(1):47-53.