Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Finasterid og risiko for seksuell dysfunksjon



Fråga: Henvendelse fra lege: Hva er kjent om risiko for seksuell dysfunksjon ved bruk av Prosterid (finasterid) hos unge menn?

Sammanfattning: Seksuelle bivirkninger kan forekomme ved bruk av finasterid mot androgen alopesi, også hos unge menn. Slike bivirkninger oppstår oftest tidlig i behandlingsforløpet og går som regel tilbake etter seponering. Det er imidlertid rapportert om tilfeller med vedvarende seksuell dysfunksjon etter avsluttet behandling, ofte i kombinasjon med psykiske og somatiske symptomer. Pasienter som opplever seksuelle bivirkninger under behandling bør rådes til å kontakte lege, og videre bruk av legemidlet bør vurderes nøye.

Svar: Finasterid er godkjent for behandling av tidlige stadier av androgen alopesi i en dose på 1 mg daglig (f.eks. Prosterid), samt for benign prostatahyperplasi i en dose på 5 mg daglig (f.eks. Proscar) (1, 2). Legemidlet er en selektiv hemmer av 5-alfa-reduktase type II, som omdanner testosteron til det mer potente androgene hormonet dihydrotestosteron (DHT). DHT bidrar til utviklingen av både androgen alopesi og prostatahyperplasi. Hemming av enzymet reduser DHT-nivåene i målvev, noe som kan bremse hårtap, fremme hårvekst og redusere prostatavolum (1, 3).

Seksuell dysfunksjon Seksuell dysfunksjon er en kjent, men også omdiskutert, bivirkning ved bruk av 5-alfa-reduktasehemmere (4-11). Ifølge den norske preparatomtalen for Prosterid ble seksuelle bivirkninger rapportert hyppigere ved bruk av finasterid enn placebo, med en forekomst på henholdsvis 3,8 % og 2,1 % de første 12 månedene. I løpet av de påfølgende fire årene falt forekomsten til 0,6 % blant menn som fortsatte behandlingen, mens forekomsten i placebogruppen ikke er angitt. Bivirkningstabellen angir nedsatt libido, erektil dysfunksjon og/eller ejakulasjonsforstyrrelser (inkludert redusert ejakulatvolum) som mindre vanlige bivirkninger, rapportert hos 0,1–1 % av pasientene (1).

I en amerikansk preparatomtale for et tilsvarende preparat vises det til kliniske studier med finasterid 1 mg mot androgen alopesi over ett år, der 945 pasienter fikk finasterid og 934 placebo. Redusert libido ble rapportert hos 1,8 % i finasteridgruppen mot 1,3 % i placebogruppen, erektil dysfunksjon hos 1,3 % mot 0,7 %, og ejakulasjonsforstyrrelser hos 1,2 % mot 0,7 %. Seksuelle bivirkninger var oppgitt som årsak til seponering av behandlingen hos 1,2 % i finasteridgruppen mot 0,9 % i placebogruppen. Videre angis det at plagene avtok ved seponering av finasterid, men også hos de fleste som fortsatte med behandlingen, med en forekomst for hver av de overfor nevnte bivirkningene på 0,3 % eller lavere etter bruk av finasterid i fem år (12).

Ved bruk av finasterid mot benign prostatahyperplasi har forekomsten av seksuelle bivirkninger vært høyere både i finasteridgruppen og placebogruppen, noe som trolig har sammenheng med den aktuelle aldersgruppen. I det første behandlingsåret ble for eksempel impotens og redusert libido rapportert hos henholdsvis 8,1 % og 6,4 % ved bruk av finasterid 5 mg/dag mot 3,7 % og 3,4 % i placebogruppen. De neste 2-4 årene var det derimot ingen forskjell i forekomst for disse bivirkningene mellom finasterid og placebo (12).

Enkelte forfattere har påpekt at komorbide faktorer som røyking, hypertensjon, diabetes mellitus og psykiatrisk sykdom kan bidra til økt risiko for seksuell dysfunksjon ved bruk av 5-alfa-reduktasehemmere (11).

Metaanalyser har vist varierende resultater når det gjelder risiko for seksuelle bivirkninger ved bruk av finasterid (5, 6). For eksempel viste en metaanalyse fra 2016 statistisk signifikant økt risiko hos pasienter behandlet for benign prostatahyperplasi, men ikke hos pasienter behandlet for androgen alopesi (5). En nyere metaanalyse fra 2019, som utelukkende inkluderte pasienter med androgen alopesi, viste imidlertid en signifikant økt risiko også i denne pasientgruppen. Denne analysen inkluderte 11 randomiserte kontrollerte studier med totalt 1882 pasienter i finasteridgruppen (1 mg daglig) og 1869 i placebogruppen. Den samlede relative risikoen (RR) for seksuelle bivirkninger ved bruk av finasterid var 1,66 (95 % konfidensintervall (KI): 1,20–2,30). I en subanalyse ble RR for erektil dysfunksjon estimert til 1,99 (95 % KI: 1,10–3,60), mens redusert libido og ejakulasjonsforstyrrelser hadde forhøyede men ikke statistisk signifikante estimater, henholdsvis RR 1,40 (95 % KI: 0,87–2,27) og RR 1,58 (95 % KI: 0,76–3,29) (6).

Post-finasterid syndrom Hos de fleste pasienter oppstår bivirkningene tidlig i behandlingsforløpet, avtar ved fortsatt bruk og forsvinner etter seponering (4). Det er imidlertid rapportert tilfeller med vedvarende seksuell dysfunksjon etter seponering av finasterid, ofte i kombinasjon med andre symptomer. Dette omtales som «Post-Finasteride Syndrome (PFS)». PFS er et omdiskutert og dårlig definert syndrom, og kunnskapsgrunnlaget er begrenset. Begrepet brukes som en samlebetegnelse for vedvarende antatte bivirkninger etter avsluttet behandling med finasterid, inkludert seksuelle, psykiske og fysiske symptomer som for eksempel redusert libido, erektil dysfunksjon, genital nummenhet, kronisk utmattelse, tinnitus, depresjon og angst (4, 8-10).

PFS er hyppigst rapportert ved bruk av finasterid mot androgen alopesi hos menn i 20-30 års alderen, men syndromet synes ikke å være begrenset til noen spesifikk aldersgruppe (8). Tidsforløpet varierer og symptomene kan debutere gradvis under behandlingen, umiddelbart etter seponering eller i et intermitterende forløp (8). Det foreligger begrenset dokumentasjon på forventet varighet av seksuell dysfunksjon etter seponering, men det er rapportert tilfeller der symptomene har vedvart i måneder til år (8-10). Enkelte datasett antyder at langvarig bruk, særlig hos yngre menn, kan være assosiert med økt risiko for vedvarende seksuelle bivirkninger (8).

PFS er ikke anerkjent som en egen bivirkningsterm, og forekomsten er ukjent (4, 8-10). Kausaliteten er også uavklart og omdiskutert. Studiene på området er beheftet med metodologiske svakheter og konfunderende faktorer, og flere forfattere viser til mulighet for noceboeffekt og rapporteringsbias, spesielt i etterkant av advarsler fra legemiddelmyndighetene og økende omtale av risiko for slike bivirkninger (9). Sammenhengen mellom psykiatriske symptomer og seksuell dysfunksjon har også vært diskutert, blant annet hvorvidt seksuelle bivirkninger kan bidra til psykiske plager og omvendt (3, 9, 13). Det er fortsatt uavklart hvorvidt enkelte pasienter har økt sårbarhet for vedvarende bivirkninger ved bruk av finasterid (8, 9). Det er spekulert i om genetisk predisposisjon, inkludert polymorfismer i nevroaktive signalveier, samt tidligere eller eksisterende psykiatrisk sykdom, kan være risikofaktorer for utvikling av vedvarende seksuelle og psykiske bivirkninger etter seponering. Dette understreker behovet for grundig anamnese og individuell risikovurdering før oppstart av behandling, særlig hos yngre pasienter med kjent psykiatrisk komorbiditet (8).

Advarsler fra legemiddelmyndighetene Nasjonale og internasjonale legemiddelmyndigheter har advart om risiko for psykiatriske og seksuelle bivirkninger ved bruk av finasterid, inkludert mulighet for vedvarende plager etter seponering, både ved behandling av androgen alopesi og benign prostatahyperplasi. Direktoratet for medisinsk produkter (DMP) og europeiske legemiddelmyndigheter advarte om dette senest i mai 2025 (3, 14). Pasienter med androgen alopesi bør oppfordres til å stoppe behandlingen og kontakte lege dersom depresjon eller selvmordstanker oppstår. Likeledes bør pasientene som opplever seksuelle bivirkninger ta kontakt med lege og behandlingen bør vurderes seponert (3, 14). Britiske legemiddelmyndigheter anbefaler også å spørre om historikk på depresjon eller selvmordstanker før forskrivning av finasterid, samt monitorere pasienter for psykiatriske og seksuelle bivirkninger under behandlingen (15).

Referenser:
  1. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Prosterid. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 20. februar 2025).
  2. Felleskatalogen. Finasterid. www.felleskatalogen.no (Lest: 5. juni 2025)
  3. Direktoratet for medisinske produkter. Risiko for selvmordstanker ved bruk av legemidler mot hårtap og forstørret prostata. www.dmp.no (Publisert: 12. mai 2025).
  4. RELIS database 2024; spm.nr. 17156, RELIS Sør-Øst. (www.relis.no)
  5. Liu L, Zhao S et al. Effect of 5α-reductase inhibitors on sexual function: A meta-analysis and systematic review of randomized controlled trials. J Sex Med 2016; 13(9): 1297-310.
  6. Lee S, Lee YB et al. Adverse sexual effects of treatment with finasteride or dutasteride for male androgenetic alopecia: A systematic review and meta-analysis. Acta Derm Venereol 2019; 99(1): 12-7.
  7. Nguyen DD, Herzog P et al. Disproportional signal of sexual dysfunction reports associated with finasteride use in young men with androgenetic alopecia: A pharmacovigilance analysis of VigiBase. J Am Acad Dermatol 2023; 88(1): 179-81.
  8. Cilio S, Tsampoukas G et al. Post-finasteride syndrome - a true clinical entity? Int J Impot Res 14. februar 2025 (online ahead of print).
  9. Trüeb RM, Régnier A et al. Post-finasteride syndrome: An induced delusional disorder with the potential of a mass psychogenic illness? Skin Appendage Disord 2019; 5(5): 320-6.
  10. Irwig MS. How routine pharmacovigilance failed to identify finasteride's persistent sexual side effects. Andrology 2022; 10(2): 207-8.
  11. Lauck KC, Limmer A et al. Sexual dysfunction with 5-alpha-reductase inhibitor therapy for androgenetic alopecia: A global propensity score matched retrospective cohort study. J Am Acad Dermatol 2024; 91(1): 163-6.
  12. U.S. Food and Drug Administration (FDA). Label information Propecia. https://www.accessdata.fda.gov/scripts/cder/daf/ (Godkjent: juli 2022).
  13. Lexidrug in UpToDate. Finasteride: Drug information. https://www.helsebiblioteket.no/ (Søk: 4. juni 2025).
  14. European Medicines Agency (EMA). Measures to minimise risk of suicidal thoughts with finasteride and dutasteride medicines. https://www.ema.europa.eu/en/news/measures-minimise-risk-suicidal-thoughts-finasteride-dutasteride-medicines (Publisert 8. mai 2025).
  15. Medicines and Healthcare products Regulatory Agency. Finasteride: reminder of the risk psychiatric side effects and of sexual side effects (which may persist after discontinuation of treatment). https://www.gov.uk/drug-safety-update/finasteride-reminder-of-the-risk-psychiatric-side-effects-and-of-sexual-side-effects-which-may-persist-after-discontinuation-of-treatment (Publisert: 29. april 2024).