Finnes det dokumentasjon for bruk av memantin ved emosjonelt ustabil (borderline) personlighetsforstyrrelse?

Fråga: Henvendelse fra sykehuslege: Finnes det studier eller forskning som har undersøkt bruk av memantin i behandling av affektiv dysregulering og impulsivitet ved borderline personlighetsforstyrrelse?

Sammanfattning: En liten studie som har undersøkt bruk av memantin ved borderline personlighetsforstyrrelse. Studien må karakteriseres som utforskende. Bruk av memantin er ikke omtalt i nyere oversiktsartikler eller i kliniske oppslagsverk.

Svar: Kort om sykdommen
Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (som i USA kalles borderline) kjennetegnes ved tendens til intense emosjonelle svingninger samt impulsiv atferd uten tanke for konsekvensene. Liten evne til affektregulering og impulskontroll gir tydelige emosjonelle reaksjoner selv ved små kriser. Pasientene er sårbare for avvisning og kritikk. Suicidalkommunikasjon ses ofte. Ifølge metodebok i psykiatri for Akershus universitetssykehus er det spesifisert to subtyper av denne personlighetsforstyrrelsen (1):

Impulsiv type: Manglende følelsesmessig stabilitet, liten impulskontroll, voldelig utbrudd og truende atferd er vanlig, særlig ved kritikk fra andre.

Borderline-type: Flere av kjennetegnene på følelsesmessig ustabilitet er til stede. Det foreligger ofte forstyrrelser i selvbilde, mål og indre verdier med en opplevelse av kronisk tomhetsfølelse, intense og ustabile forhold og tendens til selvdestruktiv oppførsel. Typisk er en enten/eller, svart/hvitt-tenkning.

Ifølge Norsk elektronisk legehåndbok (NEL) er emosjonelt ustabil (borderline) personlighetsforstyrrelse den mest studerte, og detaljerte behandlingsanbefalinger er beskrevet for denne lidelsen (2).

Farmakologisk behandlingstilnærming til personlighetsforstyrrelser (PF)
En personlighetsforstyrrelse er per definisjon en vedvarende, livslang tilstand og overordnet mål for behandling er å tilstrebe personlighetsendring for bedre fungering og tilpasning i hverdagen (2). Som spørsmålsstiller nok kjenner til er det psykoterapi som er primær behandling ved de forskjellige PF, men medikamentell behandling kan utgjøre et supplement ved komorbiditet (2). Oppslagsverket UpToDate omtaler bruk av stemningsstabiliserende, antidepressiva, angstdempende eller bruk av antipsykotika ved persisterende symptomer etter følgende rammeverk for klassifisering av symptomalogi ved borderline personlighetsforstyrrelse (3):

Kognitive-perseptuelle symptomer slik som dissosiering, paranoide tanker eller hallusinasjoner.

Impulsiv atferdsdyskontroll slik som selvskading, promiskuitet, hensynsløshet, gambling, overspising eller mellompersonlig fiendtlighet og aggresjon.

Affektiv dysregulering som inkluderer deprimert humør eller dysfori, humørlabilitet, angst og sinne.

Hva med memantin?
UpToDate nevner ikke memantin under farmakologisk tilnærming til personlighetsforstyrrelser, verken for personlighetsforstyrrelser generelt eller for borderline personlighetsforstyrrelse spesielt (3, 4).

Vi har ved søk i PubMed identifisert en liten studie (n= 33) hvor memantin ble undersøkt ved borderline personlighetsforstyrrelse (5, vedlagt). Studien ble publisert i 2018 og er en 8 ukers dobbelblindet, placebokontrollert studie hvor memantin (10 mg i 7 dager, deretter 20 mg i 7 uker (n=17) eller placebo ble brukt som adjuvans til allerede eksisterende behandling. Zanariscore (Zanarini Rating Scale for Borderline Personality Disorder; ZAN-BPD) ble kartlagt ved baseline og etter 2, 4, 6 og 8 uker. Kort oppsummert angir forfatterne at de gjennom denne 8-ukers perioden fant en signifikant reduksjon i total symptomscore ved uke 2 - 8, men det fremkommer ikke spesielt i hvilken underkategori av symptomer de observerte størst endring. Det er også noe uklart hvorvidt de valgte analysemetode etter at resultatene var fremskaffet. Vi legger også merke til at det var en større spredning i symptomscore (ZAN-BPD) ved baseline (større standardavvik) blant de som fikk memantin versus placebo. Rent matematisk ser vi at gjennomsnittlig endring av totalscore (ZAN-BPD) ved aktiv behandling endret seg fra 11,7 til 9,2, mens placebo endret seg fra 10,8 til 7,2, som altså utgjør en større nedgang i placebogruppen ved studieslutt etter 8 uker. Imidlertid har forfatterne, med forebehold om at vi vi forstår deres beskrivelse korrekt, særlig fokus på forskjell i endringen etter 2 uker, altså 7 dager etter at dosen var økt fra 10 til 20 mg. Her har placebogruppen en gjennomsnittscore på 11,8 mens memantingruppens score er 8,0 (5). Fra vårt ståsted syntes det som om effekten etter 2 uker ikke vedvarer til 8 uker, og argumentet om signifikant effekt virker derfor noe overdrevet.

Det kan for øvrig nevnes at to nyere oversiktsartikler ikke omtaler bruk av memantin som et alternativ ved borderline personlighetsforstyrrelse (6, 7). Disse peker også på, som allerede nevnt, at farmakoterapi generelt ikke har dokumentasjon for effekt ved kjernesymptomene ved denne tilstanden, men kan benyttes ved spesifikk symptomatologi eller komorbiditet (6, 7).

Referenser:

1. Psykiatri - VIP (AHUS/SØ). Personlighetsforstyrrelser. www.metodebok.no. (Sist oppdatert: 5. juni 2025).
2. Norsk elektronisk legehåndbok. Personlighetsforstyrrelser. https://legehandboka.no/ (Sist endret: 11. juni 2021).
3. Skodol A. Borderline personality disorder: Treatment overview. Version 24.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 23. januar 2025).
4. Nelson K. Personality disorders: Overview of pharmacotherapy Version 12.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 2. februar 2024).
5. Kulkarni J, Thomas N et al . Effect of the glutamate NMDA receptor antagonist memantine as adjunctive treatment in borderline personality disorder: An exploratory, eandomised, double-blind, placebo-controlled trial. CNS Drugs 2018; 32(2): 179-87.
6. Leichsenring F, Heim N et al. Borderline personality disorder: A review. JAMA 2023; 329(8): 670-9.
7. Leichsenring F, Fonagy P et al. Borderline personality disorder: a comprehensive review of diagnosis and clinical presentation, etiology, treatment, and current controversies. World Psychiatry. 2024; 23(1):4-25.