Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Baklofen ved fibromyalgi



Fråga: Henvendelse fra lege: Fastleger ser økende bruk av baklofen fra sykehusspesialister mot plager ved fibromyalgi. Kan RELIS si noe om virkningsmekanisme og bivirkningsprofil?

Sammanfattning: Virkningsmekanismen av baklofen er en sentral, spinal dempende virkning, som medfører muskel- og spastisitetsrelakserende effekt. Bivirkningsprofilen inkluderer sentraldempende bivirkninger (som søvnighet), muskelsvakhet og gastrointestinale bivirkninger. Baklofen er ikke dokumentert ved fibromyalgi og slik behandling må regnes som utprøvende.

Svar: Bruken av baklofen øker
Opptil 20 % av fibromyalgipasienter bruker muskelrelakserende midler (1). Den samlede bruken av baklofen har vært jevnt økende de siste tjue årene i Norge (2), men hvor mye som eventuelt skyldes bruk ved fibromyalgi er ukjent.

Virkningsmekanismen av baklofen
Baklofen er klassifisert som et sentralt virkende muskelrelakserende middel (ATC-kode M03BX01) og er indisert ved spastisitet med sentralnervøs årsak (3). Behandling av fibromyalgi er følgelig utenfor indikasjon.

Virkningsmekanismen til baklofen er til dels ukjent (3, 4). Baklofen er strukturkjemisk lik gammaaminosmørsyre (GABA), som er en endogen, inhibitorisk nevrotransmittor. Baklofens effekt involverer derfor trolig agonisme på GABA B-reseptorer, noe som demper frigivelsen av eksitatoriske nevrotransmittorer og hemmer mono- og polysynaptiske reflekser spinalt (den spinale enden av motoriske nevroner). I tillegg er det mulige supraspinale effekter. Resultatet er en muskel- og spastisitetsrelakserende og generell sentralnervøsdempende effekt (3, 4).

Baklofen ved fibromyalgi
Ved søk i en rekke kliniske oppslagsverk, databaser og retningslinjer og Helsebibliotekets pyramidesøk og PubMed, har vi ikke funnet at baklofen har en plass i behandlingen av fibromyalgi (3-9). EULAR-retningslinjene fra 2017, oppsummert ved Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) i 2019, nevner ikke baklofen (9). BestPractice, som også omtaler utprøvende behandling («emerging ») av fibromyalgi, nevner heller ikke baklofen (6). En amerikansk database angir ikke bruk av baklofen ved fibromyalgi, verken som godkjent eller ikke-godkjent behandling («non-FDA uses») (8).

Muskelrelakserende ved fibromyalgi
I en systematisk oversiktsartikkel fra 2024 om langvarig bruk (≥ 1 måned) av muskelrelakserende legemidler (benzodiazepiner ekskludert) ved kroniske smerter, konkluderte forfatterne med at muskelrelakserende ikke er mer effektivt enn placebo mot smerter ved fibromyalgi. Selv om baklofen var det mest frekvente legemiddelet i analysen, var det ingen inkluderte studier spesifikt med baklofen mot fibromyalgi (10).

I en annen systematisk oversiktsartikkel fra samme år ble effekten av muskelrelakserende ved fibromyalgi undersøkt (1). Benzodiazepiner var inkludert, men det var ingen studier med baklofen og flertallet av studiene omhandlet bruk av syklobenzaprin. Muskelrelakserende – og da i hovedsak syklobenzaprin – var assosiert med en liten reduksjon i smerter og forbedring i depresjon, fatigue og søvn.

Syklobenzaprin regnes som et farmakologisk alternativ for enkelte fibromyalgipasienter (5, 6, 11), men er ikke markedsført i Norge. Syklobenzaprin likner på trisykliske antidepressiva (TCA; strukturlikhet med amitriptylin og liknende farmakologiske effekter) (6). Lavdose TCA er blant de farmakologiske førstevalgene ved fibromyalgi (5-7, 9).

Norsk elektronisk legehåndbok angir eksplisitt at «muskelrelaksantia ( … ) har ingen plass i behandlingen» av fibromyalgi (7).

Bivirkningsprofil for baklofen
Vanligste bivirkninger av peroral baklofen er søvnighet og sedasjon, muskelsvakhet (i friske muskler), svimmelhet, forvirring, hodepine, hypotensjon, kvalme, oppkast, forstoppelse, fatigue og skjelvinger (4, 8). Andre utvalgte alvorlige bivirkninger er depresjon, hallusinasjoner, gastrointestinale blødninger, abstinens ved seponering, epileptiske anfall og respirasjonsdepresjon (3, 8, 12).

Referenser:
  1. Shing CH, Wang F et al. Skeletal muscle relaxant for the treatment of fibromyalgia: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Reg Anesth Pain Med 2024; 0: 1–11. DOI: 10.1136/rapm-2024-105776.
  2. Folkehelseinstituttet. Legemiddelstatistikk per ATC-kode. https://statistikk.fhi.no/lmr/ (Søk: 12. september 2025).
  3. Norsk legemiddelhåndbok. Baklofen. https://www.legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 1. september 2020).
  4. Clinical Pharmacology. Baclofen. Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/ (Sist oppdatert: 29. april 2025).
  5. Goldenberg D, Kaplan M. Fibromyalgia: treatment in adults. Version 60.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 9. september 2025).
  6. Fibromyalgia. In: BMJ Best Practice. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 8. desember 2023).
  7. Norsk elektronisk legehåndbok. Fibromyalgi. https://legehandboka.no/ (Sist oppdatert: 3. april 2024).
  8. Micromedex® 2.0 (online). Baclofen (Drugdex System). https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 8. september 2025).
  9. Zangi HA, Provan SA. Oppsummering av behandlingsanbefalinger for fibromyalgi. Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR), Diakonhjemmet Sykehus. (Sist oppdatert: Januar 2019).
  10. Oldfield BJ, Gleeson B et al. Long-term use of muscle relaxant medications for chronic pain: a systematic review. JAMA Netw Open 2024; 7(9): e2434835.
  11. Winslow BT, Vandal C et al. Fibromyalgia: diagnosis and management. Am Fam Physician 2023; 107(2): 137–44.
  12. Medicin.dk. Lioresal. https://pro.medicin.dk/ (Sist oppdatert: 28. august 2025).