Buprenorfinplaster eller fentanylplaster på sykehjem?
Fråga: Henvendelse fra sykehjemsleger: Vi får stadig høre fra sykepleiere rundt om på avdelingene at de har erfaringer med at Norspan (buprenorfin) plaster gir psykiske bivirkninger i form av forvirring, agitasjon, uro og andre atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens (APSD). Når vi etterspør mer konkrete symptomer og observerte årsakssammenhenger er det oftest veldig diffust.
Resultatet er at de oftest etterspør fentanylplaster i de tilfellene det er snakk om plasteradministrering. Dette har jo mange andre ulemper, der den mest åpenbare er at laveste fentanylplaster tilsvarer en svær mye høyere opioiddose. Med påfølgende mer alvorlige bivirkninger, særlig i form av fallfare samt forstoppelse.
Vi klarer ikke å finne god dokumentasjon på at buprenorfinplaster oftere gir den typen bivirkninger enn fentanylplaster. På Felleskatalogen er begge oppgitt med en del psykiske symptomer inkludert forvirring under "vanlige bivirkninger".
Har dere erfaring med og gjerne dokumentasjon på at buprenorfin er mer uegnet til eldre, mer skrøpelige pasienter enn fentanyl?
Sammanfattning: Vi har ikke erfaring med eller dokumentasjon på at buprenorfinplaster er mer uegnet til eldre, mer skrøpelige pasienter enn fentanylplaster. Vi mener likevel det er viktig å være lydhør for mulige bivirkninger og legemiddelrelaterte problemer, men fortrinnsvis basert på konkrete symptomer og mer objektive funn.
Svar: Basert på bivirkningsomtalene i Felleskatalogen, kan det fremstå som om buprenorfin (Norspan) har flere ulike psykiske og nevrologiske bivirkninger enn fentanyl (Durogesic) (1). I et oppslagsverk om bivirkninger, virker tilsynelatende det motsatte å være tilfellet (2). Dette illustrerer at det er krevende å sammenlikne bivirkningsfrekvenser basert på slike oversikter, som har basis i preparatomtalene. De gir ikke nødvendigvis det fulle bildet.
RELIS har gjennom tidene fått flere spørsmål om bruk av fentanyl- eller buprenorfinplaster på sykehjem og/eller hos eldre og risiko for atferdsforstyrrelser og psykiske symptomer ved demens (APSD) (som 3, 4). Bakgrunnen for spørsmålene har blant annet vært at hjemmesykepleie har hatt inntrykk av at buprenorfin kan være «ugunstig med tanke på kognisjonen» (3).
Vi har relativt nylig utredet hvorvidt det er forskjeller mellom fentanylplaster og buprenorfinplaster med tanke på kognitive bivirkninger (3). Vi fant da at det ikke virker som ett opioid er verre enn andre med tanke på kognitive bivirkninger. I det konkrete tilfellet så vi «ingen legemiddelfaglig grunn» til å bytte fra buprenorfinplaster til fentanylplaster hos en eldre, godt smertelindret pasient med lett kognitiv svikt. Utredningen gjør også rede for de farmakologiske forskjellene mellom fentanyl og buprenorfin. Buprenorfin kan regnes som et opioid med blandede egenskaper, som resulterer i blant annet teoretisk takeffekt for respirasjonsdepresjon (3).
En annen, svensk utredning av nyere dato omhandler postoperativ transdermal buprenorfin hos eldre (5). I utredningen ble kunnskapsgrunnlaget, inkludert systematiske oversiktsartikler, for postoperativ buprenorfin gjennomgått. Konklusjonen var at det ikke er overbevisende støtte for at det finnes fordeler med buprenorfin ved akutt smertebehandling sammenliknet med andre opioider og smertestillende. Etter dette har det blitt publisert nok en systematisk oversiktsartikkel om emnet. Her ble det funnet en beskjeden reduksjon i smerteintensitet for buprenorfin sammenliknet med andre opioider (6). Til tross for den teoretisk reduserte risikoen for respirasjonsdepresjon for buprenorfin, har dette ikke blitt funnet i de systematiske oversiktsartiklene (5, 6).
Et interessant poeng er at buprenorfin er assosiert med en mulig redusert risiko for kløe, sammenliknet med andre opioider (5, 6). Her er det da snakk om kløe som en farmakologisk effekt og ikke som følge av kontakteksem utløst av selve plasteret (7). Dette er relevant fordi enkelte typiske bivirkninger av opioider, herunder kløe, kan føre til adferdsendringer hos demenspasienter (4).
Vi har i denne utredningen kun satt søkelys på forskjeller mellom buprenorfin og fentanyl og ikke på de mange utfordringene som i utgangspunktet er knyttet til bruk av opioider i denne pasientgruppen (for eksempel indikasjon, endringer i farmakokinetikk hos eldre og generelle bivirkninger).
Referenser:- Felleskatalogen. Bivirkningssøk. https://www.felleskatalogen.no/ (Søk: 19. september 2025).
- Micromedex. Drug Comparison. Buprenorphine – fentanyl. Tilgjengelig på: https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 18. september 2025).
- RELIS database 2024; spm.nr. 7746, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
- RELIS database 2014; spm.nr. 3474, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
- RELIS database 2024; spm.nr. 1391, LUPP. (www.svelic.se)
- Hickey TR, Costa GPA et al. Buprenorphine versus full agonist opioids for acute postoperative pain management: a systematic review and meta-analysis of randomized controlled trials. Reg Anesth Pain Med 2025; 0:1–16. DOI:10.1136/rapm-2024-106014.
- RELIS database 2023; spm.nr. 7348, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)