Kosttilskudd med lakseproteinhydrolysat ved polyfarmasi
Fråga: Henvendelse fra lege: Eldre pasient som har gjennomgått hjerteinfarkt to ganger det siste året bruker acetylsalisylsyre 75 mg daglig, amlodipin, ramipril og Tramagetic (tramadol). Pasienten ønsker å vite om hen kan bruke et kosttilskudd som inneholder følgende: lakseproteinhydrolysat, cellulose, natriumcroscarmellose, magnesiumsalter av fettsyrer, talkum, silisiumdioksid og stearinsyre.
Sammanfattning: Hydroprot skal ifølge produsentens nettside inneholde hydrolyserte lakseproteiner. Vi har ikke funnet humane studier på bruk av Hydropot, verken i forhold til effekt, bivirkninger eller interaksjonspotensial. Produsentens påstander om helseeffekt og vektreduksjon ved bruk av lakseproteinhydrolysat bygger på begrenset og metodisk svak forskning med lav vitenskapelig troverdighet. Mangel på dokumentasjon av effekt, sikkerhet og interaksjonspotensiale gjør det vanskelig ut fra et faglig ståsted å anbefale bruk av slike produkter.
Svar: Navnet på det aktuelle kosttilskuddet er ikke oppgitt i spørsmålet, men basert på innholdslisten som oppgis, har vi ved hjelp av KI, funnet at det trolig dreier seg om kosttilskuddet Hydroprot. Ifølge produsentens hjemmeside inneholder Hydroprot lakseproteinhydrolysat samt tablett-hjelpestoffer (cellulose, natriumcroscarmellose, magnesiumsalt av fettsyrer, talk, silisiumoksid og stearinsyre (1). Lakseproteinhydrolysat er dermed det som oppgis som aktivt innholdsstoff.
Vi har ved søk i PubMed og andre relevante kilder ikke funnet studier som har undersøkt effekt, bivirkninger eller legemiddelinteraksjoner av Hydropot hos mennesker.
Produsentens påstander og manglende vitenskapelig dokumentasjon på effekt
Lakseproteinhydrolysat består av proteiner fra laks som er spaltet til mindre peptider. Ved inntak av laks i naturlig form skjer tilsvarende nedbrytning via proteolytiske enzymer i magesekk og tarm. Produsenten oppgir at hydrolysatet oppfattes som «ferdigfordøyd», hvilket antas å redusere tiden for gastrointestinal nedbrytning og absorpsjon (1). Denne påstanden er teoretisk, og det foreligger ingen komparative studier mot inntak av laks i naturlig form. Relevans av en eventuell raskere proteinnedbrytning er for øvrig uklar.
Produsenten oppgir at produktet er utviklet med bakgrunn i studier som viser en sammenheng mellom høyt fiskeinntak og redusert forekomst av livsstilssykdommer. De anbefaler en daglig dose på fire tabletter, tilsvarende 3 gram lakseproteinhydrolysat. Det finnes imidlertid ingen studier som dokumenterer effekt av et inntak på 3 gram lakseproteinhydrolysat på livsstilssykdommer. Videre hevder produsenten at lakseproteinhydrolysat kan være «et viktig virkemiddel for en langsiktig bekjempelse av fedme, og dermed redusere kroppsmasseindeks (KMI) i en befolkning som stadig blir mer overvektig» (1). Denne påstanden angis å bygge på en randomisert, placebo-kontrollert studie som undersøkte effekten av daglig tilskudd av lakseproteinhydrolysat på KMI og metabolske biomarkører hos overvektige voksne (KMI 25–30). I studien ble 48 deltakere fulgt i 42 dager, hvor intervensjonsgruppen fikk 16 gram lakseproteinhydrolysat daglig, mens kontrollgruppen fikk 18 gram myseproteinisolat (whey protein isolate). Forfatterne angir at de fant en signifikant reduksjon i KMI på −5,9 % i intervensjonsgruppen, mens kontrollgruppen ikke hadde endring. Det ble også observert gunstige endringer i enkelte biomarkører. Videre opplyses det at ingen behandlingsrelaterte kliniske tegn eller symptomer ble observert hos deltakerne ved avslutningen av studieperioden, men studien spesifiserer ikke hvilke kliniske parametere eller symptomer som ble vurdert (2).
Studien tilfredsstiller imidlertid etter vår mening ikke vitenskapelig standard, og vi stiller derfor spørsmål ved påliteligheten av resultatene. For det første har studien flere betydelige metodologiske svakheter. Den er riktig nok randomisert og placebokontrollert, men det er ikke oppgitt noe om blinding, og manglende blinding innfører en potensiell betydelig bias. Det er heller ikke angitt hvordan randomiseringen ble foretatt. Det er videre usikkert om det er riktig å omtale myseprotein som placebo i denne sammenheng. Den korte varigheten (42 dager) gir begrenset informasjon om langtidsvirkning, og det lave deltakerantallet (n=48) gir lav statistisk styrke og begrenset generaliserbarhet. Kosthold og fysisk aktivitet ble ikke objektivt målt, noe som introduserer ukontrollerte variabler. En gjennomsnittlig vektnedgang på -5,9 % på bare seks uker synes også å være påfallende høyt. I tillegg er studien finansiert av en kommersiell aktør (Hofseth Biocare AS), og førsteforfatter er ansatt i dette firmaet, noe som kan medføre interessekonflikt og bias. Utover disse svakhetene er studien publisert i Journal of Obesity & Weight Loss Therapy, som tilhører OMICS-gruppen, et forlagsnettverk anerkjent som en «predatory publisher». Slike forlag er kjent for praksiser som undergraver vitenskapelig kvalitet, inkludert mangelfull fagfellevurdering og fravær av indeksering i anerkjente databaser, slik som Medline/PubMed. Tidsskrifter under OMICS har derfor lav akademisk troverdighet, og artikler publisert her bør tolkes med stor forsiktighet (3).
Vi har ved søk i PubMed ikke funnet studier som spesifikt vurderer sikkerheten ved bruk av isolert lakseproteinhydrolysat eller dets potensiale for legemiddelinteraksjoner. Søk i Natural Medicines Database gav ingen treff på lakseproteinhydrolysat (4).
Naturmidler generelt
Det foreligger generelt betydelig usikkerhet knyttet til virkningsmekanismer, dokumentert effekt, potensial for bivirkninger og interaksjoner med legemidler ved bruk av helsekostprodukter, kosttilskudd, naturmidler og naturmedisiner. Disse produktene er ikke underlagt de samme regulatoriske kravene til dokumentasjon og kvalitet som legemidler. Manglende dokumentasjon for effekt og sikkerhet gjør det vanskelig å ut fra et faglig ståsted å anbefale bruk av slike produkter.
Prinsipielt bør det utvises forsiktighet ved kombinasjon av naturmidler og legemidler, særlig når det gjelder legemidler som benyttes ved alvorlige sykdommer eller legemidler med smalt terapeutisk vindu, eksempelvis warfarin (5).
Referenser:- Hydroprot. https://hydroprot.no/ (Lest: 12. november 2025).
- Framroze B, Vekariya S et al. A placebo-controlled, randomizedstudy on the impact of dietary salmon protein hydrolysate supplementation onbody mass index in overweight human subjects. J Obes Weight Loss Ther 2016; 6: 296
- Predatory Journals. https://www.predatoryjournals.org/ (Søk: 12. november 2025).
- Nergård CS, Roland PDH. Hvordan gi råd om bruk av plantebaserte produkter? Nor Farmaceut Tidsskr 2019; 127(8): 31-3. (https://relis.no/artikler/28046/)