Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bruk av ADHD-legemidler ved supraventrikulære ekstrasystoler



Fråga: Henvendelse fra lege: Finnes det noe forskningslitteratur på supraventrikulære ekstrasystoler (SVES) og oppstart av ADHD-legemidler? Det gjelder en pasient i 30 årene som har blitt utredet hos kardiolog, hvor Holter-monitorering har avdekket SVES. Ifølge kardiologen kan økt antall SVES være assosiert med risiko for utvikling av atrieflimmer. I dette tilfellet vurderte man imidlertid at pasienten var så ung og uten subjektive plager, og at spesifikke tiltak ikke var aktuelle, med mindre pasienten utviklet hyppigere eller lengre episoder med SVES.

Sammanfattning: Samlet vurdert fremstår oppstart av ADHD-medisinering som forsvarlig hos pasienter med isolerte SVES, forutsatt fravær av strukturell hjertesykdom, andre betydningsfulle arytmier eller kardiologiske alarmsymptomer. Eventuell oppstart bør skje med laveste mulige dose, med gradvis titrering og regelmessig kontroll av BT og puls. Ved nye symptomer eller økning i ekstrasystol aktivitet anbefales kardiologisk tilsyn og vurdering av videre doseopptrapping.

Svar: Det foreligger svært begrenset og lite spesifikk litteratur om oppstart av ADHD legemidler hos pasienter med supraventrikulære ekstrasystoler (SVES). Vi finner heller ikke studier eller kasuistikker som beskriver hvorvidt sentralstimulerende legemidler kan forverre eksisterende SVES.

Tidligere RELIS- utredning
RELIS har tidligere vurdert en relatert problemstilling der bekymringen gjaldt bruk av metylfenidat hos en pasient der det under pågående behandling ble påvist hyppige ventrikulære ekstrasystoler (VES). I dette tilfellet manglet baseline EKG før oppstart, noe som gjorde det vanskelig å vurdere om VES var legemiddelindusert eller pre‑eksisterende. Da tilgjengelig litteratur om sammenhengen mellom metylfenidat og VES er svært begrenset, ble det anbefalt å vurdere en utvidet elektrofysiologisk utredning ved mistanke om legemiddelutløst arytmi. Videre ble det fremhevet at valg av tiltak bør baseres på resultatet av den videre kardiologiske diagnostikken, samt styrken av indikasjonen for ADHD‑behandling. Dersom behandling med metylfenidat anses som nødvendig, anbefales det å benytte laveste effektive dose (1, vedlagt).

Klinisk relevans av SVES ved medikamentell ADHD-behandling
Ifølge preparatomtalene for Ritalin (metylfenidat) og Aduvanz (lisdeksamfetamin) bør sentralstimulerende legemidler ikke brukes hos pasienter med strukturelle hjertefeil, kardiomyopati, alvorlige hjerterytmeforstyrrelser eller andre alvorlige hjertetilstander som kan øke mottakeligheten for sympatomimetiske effekter. Før oppstart anbefales det å kartlegge pasienten for eksisterende eller tidligere hjertesykdom samt familiehistorie med plutselig død eller ventrikulær arytmi (2, 3).

Det foreligger ingen advarsler i preparatomtalene som omfatter isolerte SVES hos pasienter uten strukturell hjertesykdom, uten andre arytmier (som atrieflimmer, atrieflutter eller supraventrikulær takykardi), og uten symptomer/tegn som synkope, brystsmerter eller uttalte palpitasjoner (2, 3).

Denne vurderingen støttes også av internasjonale dokumenter og oppslagsverk. Et posisjonsdokument fra Spanish Society of Paediatric Cardiology and Congenital Heart Disease angir at premature atriale og ventrikulære ekstrasystoler i lavt antall og i fravær av strukturell hjertesykdom regnes som benigne og ikke skal hindre oppstart eller videreføring av ADHD farmakoterapi. Dokumentet gjelder primært barn, men prinsippene anses overførbare til voksne der øvrige risikofaktorer er fraværende (5).

UpToDate nevner ikke SVES eller VES som egne risikomomenter ved ADHD behandling, og oppgir ingen kontraindikasjon eller behov for særskilt utredning ved isolerte ekstrasystoler (6). Det kan imidlertid nevnes at stimulerende legemidler angis å kunne øke risikoen for VES (7).

Kardiovaskulær risiko ved ADHD-legemidler
En Cochrane-oppsummering viser at økt puls og blodtrykk er dokumenterte kardiovaskulære effekter av sentralstimulerende legemidler. Amfetaminpreparater økte systolisk blodtrykk med 1,93 mmHg (95 % KI 1,54–2,31) og diastolisk med 1,84 mmHg (95 % KI 1,51–2,16), basert på 56 studier med 10 583 deltakere. Hjertefrekvensen økte med 3,71 slag/min (95 % KI 3,27–4,14) i 47 studier med 10 075 deltakere. I en subgruppeanalyse begrenset til studier der deltakere fikk amfetaminer i minst åtte uker, var effektene tilsvarende, noe som tyder på at disse endringene er vedvarende. Disse funnene antyder at personer som tar daglige orale amfetaminer har økt risiko for kardiovaskulære bivirkninger (8).

En stor svensk registerbasert case–control studie undersøkte sammenhengen mellom langtidsbruk av ADHD-legemidler og risiko for kardiovaskulær sykdom. Analysen inkluderte 278 027 personer med ADHD i alderen 6–64 år og viste at langtidsbruk var assosiert med en moderat økt risiko for kardiovaskulære hendelser, primært drevet av hypertensjon og arteriell sykdom. Studien identifiserte derimot ingen økt risiko for arytmier, hjertesvikt, iskemisk hjertesykdom, tromboemboli eller cerebrovaskulær sykdom, og risikoøkningen var tydeligst de første tre behandlingsårene. Risikoøkningen var omtrent 4 % for hvert behandlingsår, og funnene var konsistente på tvers av aldersgrupper og gjaldt særlig for stimulantia som metylfenidat og lisdeksamfetamin. Forfatterne konkluderer med at dette understreker behovet for kontinuerlig klinisk oppfølging, særlig av blodtrykk og andre kardiovaskulære risikofaktorer, ved langtidsbehandling (9).

Referenser:
  1. RELIS database 2021; spm.nr. 15122, RELIS Vest. (www.relis.no)
  2. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Ritalin. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 11. september 2025).
  3. Direktoratet for medisinske produkter. Preparatomtale (SPC) Aduvanz. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 9. januar 2026).
  4. Manolis AS. Premature atrial contractions and junctional premature beats in adults. Version 39.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 27. oktober 2025).
  5. Pérez-Lescure Picarzo J, Centeno Malfaz F et al. recommendations of the spanish society of paediatric cardiology and congenital heart disease as regards the use of drugs in attention deficit hyperactivity disorder in children and adolescents with a known heart disease, as well as in the general paediatric population: position statement by the spanish paediatric association. An Pediatr (Engl Ed) 2020; 92(2): 1-109.
  6. Berger S. Cardiac evaluation of patients receiving pharmacotherapy for attention deficit hyperactivity disorder (ADHD). Version 39.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 24. januar 2025).
  7. Manolis AS. Premature ventricular complexes: Clinical presentation and evaluation. Version 67.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 13. januar 2026).
  8. Chan M, Chan JJ et al. Effect of amphetamines on blood pressure. Cochrane Database Syst Rev 2025; 3(3): CD007896.
  9. Zhang L, Li L et al. Attention-deficit/hyperactivity disorder medications and long-term risk of cardiovascular diseases. JAMA Psychiatry 2024; 81(2): 178-87.