

Tilskudd av omega-6 fettsyrer?
Fråga: Bør man også ta tilskudd av omega-6 fettsyrer dersom man tar omega-3 fettsyrer, eller får man tilstrekkelig omega-6 fettsyrer gjennom kosten til at balansen opprettholdes? Spørsmål fra apotekfarmasøyt.
Svar: Tidligere i menneskets utvikling besto kosten for det meste av magert kjøtt, fisk, grønne bladgrønnsaker, frukt, nøtter og bær. Andelen av genene våre som har forandret seg de siste 10.000 år er svært lav, kanskje bare 0,005 %, mens kostholdet har forandret seg mye etter jordbruksrevolusjonen. Vi spiser i dag store mengder kornprodukter i forhold til tidligere, noe som innebærer at vi har et kosthold som er svært forskjellig fra det vi er genetisk tilpasset. Det er spesielt forskjell i inntak av type og mengde fett og vitaminene C og E. Korn er rikt på karbohydrater og omega-6 fettsyrer, men inneholder lite omega-3 fettsyrer og antioksidanter sammenlignet med grønne bladgrønnsaker. I tillegg gir moderne jordbruksteknologi og dyrefôr mindre omega-3 fettsyrer i matkilder som tradisjonelt har vært rike på dette, som grønnsaker, kjøtt og fisk. I dagens industrialiserte samfunn har vi derfor økt inntak av mettet fett, omega-6 fettsyrer og trans-fettsyrer, og mindre inntak av omega-3 fettsyrer i forhold til tidligere (1).
Mennesket utviklet seg på et kosthold der forholdet mellom omega-6 og omega-3 fettsyrer var omtrent 1/1, mens i dagens vestlige kosthold er forholdet rundt 16/1. Vi har dermed et overskudd av omega-6 fettsyrer. Dette gjør at metabolske produkter fra arakidonsyre, spesielt prostaglandiner, tromboksaner, leukotriener, hydroksyfettsyrer og lipoksiner, blir dannet i større mengder enn de som dannes fra omega-3 fettsyrer, som eicosapentaensyre (EPA). Eicosanoidene fra arakidonsyre er biologisk aktive i svært små mengder. Hvis de dannes i store mengder kan de bidra til dannelse av tromber og ateromer, til allergiske og inflammatoriske sykdommer, spesielt hos predisponerte, og til proliferering av celler. Et kosthold rikt på omega-6 fettsyrer gir dermed en fysiologisk tilstand som er protrombotisk og proaggregerende, med økt blodviskositet, vasospasme og vasokonstriksjon, og nedsatt blødningstid. Folkeslag som har høy andel omega-6 fettsyrer i forhold til omega-3 fettsyrer har også høy dødsrate forårsaket av kardiovaskulær sykdom. Mammalske celler kan ikke konvertere omega-6 til omega-3 fettsyrer fordi de mangler konverteringsenzymet omega-3 desaturase (1).
En internasjonal arbeidsgruppe prøvde i 1999 å utarbeide retningslinjer for anbefalt daglig inntak av omega-3 og omega-6 fettsyrer. De kom frem til at det ikke foreligger nok data til å bestemme referanseverdier, men fant at et adekvat daglig inntak for voksne som inntar 2000 kilokalorier per dag var 4,44 gram for LA (linolsyre, den viktigste omega-6 fettsyren) og 2,22 gram for ALA (alfalinolensyre, den viktigste omega-3 fettsyren) (2).
Konklusjon
I dagens vestlige, industrialiserte samfunn får vi store mengder omega-6 fettsyrer gjennom kosten sammenlignet med tidligere, og mindre omega-3 fettsyrer. Ved et normalt kosthold med ekstra tilskudd av omega-3 fettsyrer er det derfor ikke nødvendig med tilskudd av omega-6 fettsyrer for å opprettholde balansen mellom fettsyrene.
- Simopoulos AP. The importance of the ratio of omega-6/omega-3 essential fatty acids. Biomed Pharmacother 2002; 56: 365-79.
- Simopoulos AP. Human requirement for N-3 polyunsaturated fatty acids. Poult Sci 2000; 79: 961-70.
