Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Alkohol og sentralstimulerende midler



Fråga: En lege spør generelt om alkohol og metylfenidat og lisdeksamfetamin - hvilken strategi bør pasienter som går på disse medikamentene følge dersom de for eksempel skal i et arrangement der det tilbys alkohol (og der de ønsker å nyte dette i moderate mengder). Bør medikamentene seponeres på forhånd? Hvor lang tid etter alkoholinntak bør det gå før man tar sentralstimulerende midler igjen?

Svar: Vurdering
Vi har ikke grunnlag til å gi generelle anbefalinger for moderat alkoholforbruk ved samtidig inntak av ADHD-medikamenter. Det er grunn til å oppfordre pasientene til å være tilbakeholdne. Særlig for amfetaminderivater er det økt fare for skadelige kardiovaskulære effekter, og det kan være grunnlag for å unngå alkohol helt hos pasienter med tidligere hjertesykdom. Ved stort alkoholinntak kan farmakokinetikken til metylfenidat med modifisert frisetting bli mer lik rasktvirkende preparater. En kilde anbefaler maksimalt en til to drinker når det er antatt at effekten av det sentralstimulerende middelet er over. Dette kan være om kvelden dersom inntaket skjer samme morgen.

Bakgrunn
Mesteparten av tilgjengelig litteratur om ADHD og alkohol omhandler samtidig alkoholavhengighet eller overforbruk. Vi har ikke klart å finne noen entydige retningslinjer moderat alkoholbruk sammenn med bruk av ADHD-legemidler. For eksempel nevnes dette ikke i nylig publiserte britiske retningslinjer (NICE) (1).

For metylfenidat angir preparatomtalen (SPC) at alkohol kan forsterke CNS-bivirkningene av psykoaktive legemidler, inkludert metylfenidat. Pasientene bør anbefales derfor avstå fra bruk av alkohol under behandlingen. For metylfenidatpreparater med modifisert frisetting kan det være relevant at den kinetiske profilen endres mot en mer ”immediate release”-lignende modell ved svært høye alkoholkonsentrasjoner (2).

Alkohol nevnes ikke i SPC for Elvanse ut over at det foreligger begrensede data vedrørende en mulig interaksjon mellom lisdeksamfetamin og alkohol (3). Preparatomtalen for Strattera (atomoksetin) gir heller ingen anbefaling om bruk av alkohol. Det vises til en randomisert studie hvor atomoksetin ikke gav høyere alkoholforbruk enn placebo blant pasienter med komorbid alkoholavhengighet (4).

UpToDate viser også til at bruk av flere rusmidler er vanlig i pasientgruppen, men at det er få rapporter om alvorlige helseeffekter ved "akutt samtidig inntak av alkohol og stimulerende legemidler". Klinikere oppfordres likevel til å advare mot bruk av alkohol og sentralstimulerende midler samtidig. Alkoholbruken bør ifølge UpToDate begrense seg til en eller to drinker etter at den forventede terapeutiske effekten av legemiddelet sannsynligvis er over. Det vil i praksis i om kvelden eller morgenen etter inntak av stimulerende legemiddel. Det pekes på rapporter som har vist at kombinasjon med alkohol gir risiko ut over adferdseffekter av å blande dempende og stimulerende legemidler. Noe av risikoen er knyttet til interaksjoner, for eksempel endret farmakokinetikk og -dynamikk av metylfenidat inkludert produksjon av nye psykoaktive metabolitter og fare for misbruk (5).

Interaksjoner
Etanol kan forsterke uheldige kardiovaskulære effekter av amfetaminer, inkludert lisdeksamfetamin (6,7). Mekanismen er for ukjent. I en studie fikk friske frivillige 30 mg metamfetamin intravenøst, og deretter inntok 1 g/kg etanol i løpet av en halv time peroralt. Hjertefrekvensen økte med 24 slag per minutt ved kombinasjonen enn ved metamfetamin alene. Hjertets oksygenforbruk øker dermed mer enn det ville gjort for hver av forbindelsene, og dette kan potensielt gi større skade på hjertet. Pasientene i studien rapporterte om redusert subjektiv virkning av etanol, men ikke metamfetamin ved samtidig bruk. Det ble observert endret farmakokinetikk av metamfetamin (8). Det er også rapportert om hjerteinfarkt blant tidligere hjertefriske unge personer som er vurdert som sekundært til amfetamin-indusert vasospasme forsterket av etanol (7).

Referenser:
  1. NICE. Attention deficit hyperactivity disorder: diagnosis and management. https://www.nice.org.uk/guidance/ng87/chapter/Recommendations#medication (publisert mars 2018).
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Ritalin. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 7. november 2017).
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Elvanse. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 6. juli 2018).
  4. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Strattera. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 1. april 2016).
  5. Bukstein O. Pharmacotherapy for adult attention deficit hyperactivity disorder. Version 20.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 24. januar 2018).
  6. Drug Interactions Checker (USA). http://www.drugs.com/drug_interactions.html (Søk: 03.09.2018).
  7. Patrick KS, Straughn AB et al. Influence of ethanol and gender on methylphenidate pharmacokinetics and pharmacodynamics. Clin Pharmacol Ther 2007; 81(3): 346-53.
  8. Mendelson J, Jones RT et al. Methamphetamine and ethanol interactions in humans. Clin Pharmacol Ther 1995; 57: 559-68.
  9. Jiao X, Velez S et al. Myocardial infarction associated with Adderall XR and alcohol use in a young man. J Am Board Fam Med 2009; 22: 197-201.