Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Kan topikal bruk av petrolatum (vaselin) hos gravide være skadelig for fosteret?



Fråga: En rekke kremer og leppepomader inneholder petrolatum (vaselin). Flere nettsider hevder at dette er skadelig. Tas petrolatum opp i kroppen via hud og/eller GI-traktus? Kan bruk av petrolatum hos gravide være skadelig for fosteret?

Svar: Vi har ikke funnet dokumentasjon som tilsier at topikal bruk av petrolatum (vaselin) i svangerskapet er skadelig for fosteret eller svangerskapsforløpet. Samtidig foreligger det ikke studier på bruk av petrolatum under graviditet (1). På grunn av lang erfaring med, og utstrakt bruk av petrolatum i blant annet legemidler, kosmetikk og i enkelte matvarer, har vi ikke mistanke om at kremer eller leppepomader som inneholder petrolatum er skadelig for barnet i magen eller svangerskapsforløpet.

Hudpleieprodukter generelt
Det finnes lite forskning på skadelige effekter ved bruk av kosmetiske produkter hos gravide, men generelt skal kosmetiske produkter etter regelverket være trygge under normale, forutsigbare bruksforhold, også med hensyn til sårbare grupper som gravide og ammende kvinner (2).

EUs kosmetikkforordning setter strenge og omfattende krav til hvordan produsenten skal sikre at produktene er trygge i bruk før de settes på markedet. Det er likevel slik at kosmetiske produkter ikke er regulert tilsvarende som legemidler. Det vil si at det ikke er noen forhåndskontroll før produktet innføres på markedet, men at det føres tilsyn. Mattilsynet er ansvarlig for dette tilsynet i Norge (2).

Forskere ved teratologiinformasjonstjenesten i Canada har skrevet en artikkel der de konkluderer med at de fleste kosmetiske produkter kan brukes av gravide uten risiko (3).

Bruk av petrolatum i kosmetikk
Mattilsynet har utarbeidet en liste over stoffer som ikke bør forekomme i kosmetikk. Her oppgis særlige forsiktighetsregler for sensitive grupper, blant annet gravide. Petrolatum er ikke nevnt i disse listene (4).

EUs kosmetikklovgivning inneholder bestemmelser om bruk av stoffer som er klassifisert som kreftfremkallende, mutagene eller giftige for reproduksjon (CMR-stoffer) i kosmetikk. Generelt er bruken av CMR-stoffer forbudt, bortsett fra i unntakstilfeller. Petrolatum står på en slik liste over kreftfremkallende stoffer (5). Dette skyldes antakeligvis at urensede petrolatumsprodukter kan inneholde PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner), som er kjent toksiske (6). Petrolatum klassifiseres ikke som kreftfremkallende dersom raffineringsprosessen (rensingen) er kjent og det kan påvises at stoffet som det er fremstilt av ikke er kreftfremkallende (5).

Flere kilder angir at petrolatum ikke regnes som giftig eller irriterende. Petrolatum absorberes i liten grad gjennom huden, dermed er det lite sannsynlig at topikal bruk vil kunne påvirke fosteret på noen måte. Ved oralt inntak virker petrolatum som et mildt laksantium fordi det inneholder parafin (6-8). Parafin har vært brukt i lang tid som et bløtgjørende og smørende avføringsmiddel i doser på 10–20 ml. I slike doser kan absorpsjon forekomme (9,10). Det er nærmest utenkelig med absorpsjon via GI-traktus ved doser som svelges ved bruk av leppepomade.

Vurdering
Det finnes ikke data på topikal bruk av petrolatum (vaselin) i svangerskapet. På bakgrunn av informasjonen som er gjengitt her har vi ikke grunn til å tro at bruk av at kremer eller leppepomader som inneholder petrolatum er skadelig for barnet i magen eller svangerskapsforløpet.

Referenser:
  1. Clinical Pharmacology 2018 database. Petrolatum. Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login (Sett: 22. oktober 2018).
  2. RELIS database 2014; spm.nr. 3954, RELIS Sør-Øst
  3. Bozzo P, Chua-Gocheco A et al. Safety of skin care products during pregnancy. Can Fam Physician. 2011; 57: 665-7.
  4. Mattilsynet. Tabell over stoffer du bør unngå i kosmetikk. https://www.mattilsynet.no/kosmetikk/stoffer_i_kosmetikk/saernorske_bruksbegrensninger_for_stoffer_i_kosmetikk.9926 (Sett: 23. oktober 2018).
  5. European Commission Cosmetic ingredient database (CosIng). Petrolatum. http://ec.europa.eu/growth/tools-databases/cosing/index.cfm?fuseaction=search.details_v2&;id=29078&back=1 (Sett: 23. oktober 2018)
  6. Sheskey PJ et al. Pharmaceutical Excipients (online). In: Medicines Complete. Lactose Petrolatum. http://www.medicinescomplete/ (Sist oppdatert: 18. april 2018).
  7. UKTIS (The primary clinical toxicology database of the National Poisons Information Service). Petrolatum. https://www.toxbase.org/(Sist oppdatert: Oktober 2016).
  8. Giftinformasjonen. Kremer og kroppspleie. https://helsenorge.no/Giftinformasjon (Sist oppdatert: 30. november 2017).
  9. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Parafin. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 30. mai 2016).
  10. Aa E, Myhr R. Riktig bruk av avføringsmidler. Nor Farmaceut Tidsskr 2015; 123(11): 24–27. https://relis.no/content/3630/Riktig-bruk-av-avforingsmidler (Sett: 24. oktober 2018).