Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Mirtazapin (Remeron) og stigning i prolaktinnivå



Fråga: En pasient startet nylig opp med mirtazapin (Remeron) 30 mg. Blodprøver har vist økning i prolaktinverdi til under 500 mIE/L. Er Remeron kjent for å kunne gi stigning i prolaktinnivå?

Svar: I preparatomtaler av mirtazapin er ikke stigning i prolaktinnivå eller galaktoré beskrevet som kjente bivirkninger (1,2). En preparatomtale skriver imidlertid at melkestase og brystforstørrelse er sjeldne bivirkninger (2). Vi har ikke funnet studier som viser en sammenheng mellom mirtazapin og stigning i prolaktinnivå eller hyperprolaktinemi. Flere små studier har derimot vist at bruk av mirtazapin ikke gir noen stigning i prolaktinnivå (3-5).

Mirtazapin er en presynaptisk a2-agonist som øker sentral noradrenerg og serotonerg neurotransmisjon. Den økte serotonerge neurotransmisjonen er mediert via 5-HT1-reseptorer, ettersom 5-HT2- og 5-HT3-reseptorene blokkeres av mirtazapin (1). Serotoninveier er involvert i reguleringen av prolaktinsekresjonen, og selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) som sertralin, paroksetin, fluoksetin og fluvoksamin har vært assosiert med hyperprolaktinemi og galaktoré. Legemidler som virker på hypotalamus, enten ved å hemme effekten av dopamin eller øke effekten av serotonin, kan indusere prolaktinsekresjon. På bakgrunn av dette er det teoretisk mulig at mirtazapin kan forårsake en stigning i prolaktinnivå (6).

Ved søk i WHOs bivirkningsdatabase finnes det noen få rapporter på stigning i prolaktinnivå, hyperprolaktinemi, gynekomasti og galaktoré i forbindelse med mirtazapinbehandling (7). Rapportene i WHO-databasen er imidlertid spontanrapporter som kommer fra vanlig klinisk bruk av legemidlet. Det er en kjent (stor) underrapportering til dette systemet og meldingene kan ikke alene brukes til å konkludere om årsakssammenheng eller til å angi frekvens av meldte bivirkninger, da man ikke kjenner til hvor mange hendelser som ikke er blitt rapportert. Pasientene kan videre ha brukt andre (utløsende) legemidler eller det kan være andre forhold av betydning for hendelsesforløpet. WHO understreker derfor at datauttrekk fra bivirkningsdatabasen ikke representerer WHOs offisielle syn.

Vurdering
Vi kan ikke utelukke en mulig sammenheng mellom bruk av mirtazapin og en lett stigning i prolaktinnivå, men anbefaler samtidig å vurdere alternative forklaringer. Dersom det ikke finnes andre forklaring på stigningen i prolaktinnivå, oppfordrer vi til å melde det aktuelle tilfellet som en bivirkning. Meldeskjema finnes her: https://relis.no/content/3557/Bivirkninger

Referenser:
  1. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Remeron. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 2. februar 2018).
  2. Clinical Pharmacology 2018 database. Mirtazapine. Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login (Sist oppdatert: 23. februar 2018).
  3. Laakmann G, Schüle C, et al. Mirtazapine: an inhibitor of cortisol secretion that does not influence growth hormone and prolactin secretion. J Clin Psychopharmacol 2000 Feb;20(1):101-3.
  4. Schüle C, Baghai T, et al. Mirtazapine decreases stimulatory effects of reboxetine on cortisol, adrenocorticotropin and prolactin secretion in healthy male subjects. Neuroendocrinology 2004 Jan;79(1):54-62.
  5. Coker F, Taylor D. Antidepressant-induced hyperprolactinaemia: incidence, mechanisms and management. CNS Drugs 2010 Jul;24(7):563-74.
  6. RELIS database 2006; spm.nr. 1839, RELIS Midt-Norge (www.relis.no)
  7. Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bivirkningsdatabase (Søk: 16. november 2018).