Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Spironolakton mot akne



Fråga: En kvinne har tidligere har forsøkt ulike behandlinger mot uttalt akne, men opplevd bivirkninger eller manglende effekt. Lege spør om spironolakton kan være et godt middel mot akne.

Svar: Spironolakton er ikke godkjent til bruk mot akne i Norge, men i litteraturen er det beskrevet at spironolakton i mange år er blitt brukt til aknebehandling hos kvinner. Det finnes begrenset dokumentasjon på effekten av slik behandling. Flere små studier har imidlertid vist en positiv behandlingseffekt. Spironolakton kan vurderes hos voksne kvinner med moderat til alvorlig akne som ikke har effekt av lokalbehandling, systemisk antibiotikabehandling og orale prevensjonsmidler, og som ønsker å unngå peroral behandling med isotretinoin. Antiandrogenbehandling er kontraindisert hos menn (1,2).

Bakgrunn
Spironolakton er en kompetitiv aldosteronantagonist med en viss antiandrogen effekt (2). Androgener spiller en viktig rolle i utviklingen av acne vulgaris gjennom stimulering av talgproduksjonen. Antiandrogen behandling kan derfor være nyttig hos kvinner med moderat til alvorlig akne postmenarke. Klinisk erfaring tyder på at hormonbehandling kan være særlig effektivt hos kvinner med sykliske akneutbrudd. Ifølge UpToDate er kombinasjonsp-piller og spironolakton er de hyppigst foreskrevne hormonelle behandlingstypene (1). Risiko for eventuelle bivirkninger av hormonbehandling må vurderes før oppstart. Hormonbehandling ved akneproblemer kan være en spesialistoppgave.

Spironolakton er tidligere beskrevet som effektiv behandling mot akne i doser på 25-100 mg to ganger daglig i opptil seks måneder (3). Det er gjort noen små studier som har vist statistisk signifikant bedring av akne ved behandling med spironolakton. Det lille antallet og størrelsen på tilgjengelige studier gjør imidlertid at flere har konkludert med at det ikke finnes tilstrekkelig data til å underbygge effekten av spironolakton i aknebehandling (1,3,4).

Til tross for begrenset dokumentasjonsgrunnlag, beskriver flere kilder hvordan spironolakton kan forsøkes i behandlingen av akne hos utvalgte kvinner. Spironolakton tolereres vanligvis godt, og de fleste bivirkninger er doseavhengige (4). BMJ Best Practice skriver at hormonterapi med kombinasjonsp-piller eller antiandrogene medikamenter som spironolakton kan forsøkes hos kvinner som opplever oppbluss av akne i forbindelse med menstruasjonsperioder, eller hos kvinner med etablert hyperandrogenisme eller polycystisk ovariesyndrom. Dosene som anbefales er 25-200 mg daglig i 3-6 måneder (5). UpToDate skriver at hormonbehandling kan gi klinisk forbedring av akne også ved fravær av hyperandrogenisme. Her beskrives doser på 50 til 100 mg per dag (gitt i to delte doser) ved behandling hos kvinner med akne. Det foreslås oppstart med totale doser på 25 til 50 mg per dag, med etterfølgende doseøkning i henhold til pasientens toleranse og respons (1).

Spironolakton brukes sammen med lokalbehandling, og kan kombineres med en kombinasjonsp-pille. Fordi spironolakton skal unngås under graviditet, bør sikker prevensjon benyttes. Det har vært noe usikkerhet om hvorvidt bruk av drospirenonholdige kombinasjonsp-piller og spironolakton sammen kan øke risikoen for hyperkalemi, fordi drospirenon er en spironolaktonanalog. En studie på 27 kvinner behandlet med kombinasjonsp-pille med drospirenon og spironolakton viste imidlertid ingen signifikant økning i serumkalium (4).

Oppsummering/vurdering:
Spironolakton er ikke godkjent til bruk mot akne i Norge. Det finnes imidlertid flere kilder som beskriver hvordan legemiddelet kan forsøkes som antiandrogen behandling ved akne hos utvalgte kvinner. Dokumentasjonen på effekt av slik behandling er begrenset, men det finnes noen mindre studier som har vist bedring av akne ved spironolaktonbehandling. Vi bemerker at dersom en lege velger å forskrive et legemiddel utenfor godkjenning, innebærer det et ekstra ansvar.

Referenser:
  1. Emmy Graber. Hormonal therapy for women with acne vulgaris. Version 19.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 13. mars 2018).
  2. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Spironolactone. http://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 26. oktober 2017).
  3. Hansen SR, Mikkelsen CS, et al. Systemisk behandling av akne. Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131: 133-4.
  4. Zaenglein AL, Pathy AL, et al. Guidelines of care for the management of acne vulgaris. J Am Acad Dermatol 2016 May;74(5):945-73.
  5. Acne vulgaris. In: BMJ Best practice. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: Juni 2018).