Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Antabus og amming



Fråga: En psykiater spør om bruk av Antabus (disulfiram) mot alkoholavhengighet er forenlig med amming hos et nyfødt barn.

Svar: Henvendelsen er besvart per telefon på bakgrunn av referanse 1-8.

Vurdering
Bruk av disulfiram anses i utgangspunktet ikke forenlig med amming. De kildene som vi har undersøkt har alle vært negative/tilbakeholdne til bruk av disulfiram ved amming eller frarådd amming. Dersom mor skal amme bør i første rekke andre mulige behandlingsmetoder vurderes.

Bakgrunn
Det finnes dessverre ingen informasjon om overgang av disulfiram i morsmelk. Vi har heller ikke funnet beskrevet noen kasus der mor har bruk disulfiram og ammet. Som følge av dette er det ikke mulig å foreta en kunnskapsbasert risikovurdering om bruk av disulfiram ved amming. Vi heller derfor mot at kvinnen ikke bør amme dersom hun skal behandles med disulfiram mot alkoholavhengighet. Det bør imidlertid foretas en individuell avveining (avveiningen innbefatter risikoen for fortsatt alkoholmisbruk) om en slik løsning er en adekvat løsning for den enkelte pasient.

Standardkildene våre på legemidler og amming som Hale og LactMed omtaler ikke legemiddelet disulfiram. Samlet sett er det få kilder omtaler problemstillingen bruk av disulfiram ved amming. Som følge av liten molekylstørrelse (molekylvekten er ca. 300) er det imidlertid sannsynlig at legemiddelet skilles ut i morsmelk. Enkelte kilder påpeker at disulfiram potensielt kan medføre alvorlige reaksjoner hos det brysternærte spedbarnet. Generelt anses nyfødte barn anses som mer følsomme for bivirkninger via morsmelk. En tilleggsbekymring er at barnet skal oppleve antabusreksjoner dersom mor skulle innta alkohol. En kilde påpeker også at det er mulig at disulfiram kan sette dårlig smak på morsmelken (7).

Referenser:
  1. SPS (Specialist Pharmacy Service) Safety in lactation: Alcohol dependence. https://www.sps.nhs.uk (Oppdatert: 19. april 2016).
  2. NHS. A handy fact sheet on disulfiram in pregnancy and breastfeeding.
  3. Clinical Pharmacology 2018 database. Disulfiram. Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login (14. februar 2018).
  4. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation 2017; 11th ed.: 421.
  5. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Janusmed amning. Disulfiram-systemiskt. http://www.janusinfo.se/Beslutsstod/janusmed-amning/ (Søk: 12. februar 2018).
  6. RELIS database 2015; spm.nr. 10113, RELIS Vest. (www.relis.no)
  7. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. G8 Amming og legemidler. Disulfiram. http://legemiddelhandboka.no/ (Publisert: 11. desember 2015).
  8. Hale TW, Rowe HE, editors. Medications and mothers milk 2017; 17th ed.: 1041.