Lisdeksamfetamin og bilkjøring
Fråga: En pasient skal starte opp behandling med lisdeksamfetamin (Aduvanz) grunnet ADHD. Lege lurer på om pasienten kan fortsette å kjøre bil.
Svar: Vurdering:
Vi har funnet lite informasjon om bilkjøring og lisdeksamfetamin spesielt, men sentralstimulerende legemidler som gruppe er omtalt i blant annet Førerkortveilederen. Behandling med sentralstimulerende legemidler brukt som avtalt i et behandlingsopplegg ved hyperkinetiske forstyrrelser (ADHD og ADD) er ikke i seg selv en kontraindikasjon mot bilkjøring, forutsatt at de generelle helsekravene for førerkort er oppfylt. Dersom pasienten opplever seg påvirket av legemiddelet, i dette tilfellet lisdeksamfetamin, på en slik måte at det kan ha negativ innvirkning på kjøreevnen, skal bilkjøring unngås. Etter oppstart og doseendring av sentralstimulerende legemidler, skal det observeres for trafikkfarlige bivirkninger før kjøring kan gjenopptas.
Nedenfor oppsummeres informasjonen som ligger til grunn for vår vurdering:
Generelt er helsekravene for førerkort oppfylt ved hyperkinetiske forstyrrelser uten atferdsforstyrrelse etter klar anbefaling fra behandlende lege/psykolog. En forutsetning er at det ikke er samtidig sykdom som medfører økt trafikksikkerhetsrisiko og at det er god kognitiv funksjonsevne. Ved hyperkinetiske forstyrrelser med atferdsforstyrrelse er det i tillegg en forutsetning at behandling sikrer kjøreevne. Helsekravene er ikke oppfylt ved psykisk lidelse eller svekkelse dersom liten sykdomsinnsikt, avvikende atferd, svikt i impulskontroll eller sviktende vurderings- og tilpasningsevne medfører trafikksikkerhetsrisiko (1).
For personer som har hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD) med atferdsforstyrrelse foreligger det en forhøyet trafikksikkerhetsrisiko. I Førerkortveilederen står det blant annet dette om hyperkinetiske forstyrrelser med atferdsforstyrrelse: «Sentralstimulerende midler tatt i denne sammenheng, under faglig betryggende kontroll, er altså en forutsetning for, ikke en kontraindikasjon mot, føring av motorvogn. Legemiddelbehandlingen skal ikke, i seg selv, utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko. Ved hyperkinetiske forstyrrelser med atferdsforstyrrelse er bruk av vanedannende legemidler uforenlig med samtidig bruk av sentralstimulerende midler» (2).
I Legehåndboken er det beskrevet at ved hyperkinetisk forstyrrelse med kombinert forstyrrelse av aktivitet og oppmerksomhet uten atferdsforstyrrelse oppfylles vanligvis helsekravet for førerkort i alle klasser. Bruk av sentralstimulerende midler på denne indikasjonen påvirker vanligvis ikke helsekravet (3).
RELIS har i tidligere utredninger av sentralstimulerende legemidler og bilkjøring likevel bemerket at behandling med legemidler som påvirker sentralnervesystemet i seg selv kan påvirke kjøreevnen, og at legen i hvert tilfelle må vurdere hvilken konsekvens legemiddelbehandlingen vil kunne ha for kjøreevnen. Etter oppstart og doseendring av sentralstimulerende legemidler, skal det observeres for trafikkfarlige bivirkninger før kjøring kan gjenopptas (4).
I en preparatomtale er det beskrevet at Aduvanz kan medføre svimmelhet, døsighet og synsforstyrrelser, inkludert akkommodasjonsvansker, diplopi og tåkesyn. Dette kan ha en moderat påvirkning på evnen til å kjøre bil og bruke maskiner. Pasienter bør advares mot disse mulige effektene, og informeres om at de bør unngå potensielt farlige aktiviteter som kjøring eller bruk av maskiner dersom de påvirkes (5).
Referenser:- Forskrift om førerkort m.m. (Førerkortforskriften). www.lovdata.no (Sett: 28. januar 2019).
- Helsedirektoratet. Førerkort - veileder til helsekrav. IS-2541. www.helsedirektoratet.no/ (Sist oppdatert: 27. september 2018).
- Norsk elektronisk legehåndbok. Førerkort - bruk og misbruk av medikamenter. https://legehandboka.no/ (Sist oppdatert: 10. januar 2018).
- RELIS database 2018; spm.nr. 7284, RELIS Midt-Norge. (www.relis.no)
- Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Aduvanz. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 6. juli 2018).