Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Esomeprazol og QT-tid



Fråga: Pasient med arvelig langt QT-syndrom grunnet type 1 mutasjon har gastroøsofageal reflukssykdom (GØRS) med halsbrann. Det er ikke diagnostisert noen øsofagitt. Pasienten har normalt EKG, men det er i familieanamnesen tilfeller med alvorlig arytmier. Pasienten har tidligere brukt esomeprazol (Nexium) mot GØRS, men har seponert dette etter legens anbefaling grunnet pasientens kongenitte QT-syndrom type 1. Etter seponering har pasienten fått refluksplager og spørsmålsstiller ønsker å vite om det finnes et alternativ til esomeprazol som ikke påvirker QT-tiden og gir økt risiko for torsade de pointes.

Svar: Vi mener det er et godt grunnlag for å undersøke alternativer til esomeprazol, med tanke på risiko for forlenget QT-syndrom hos pasienten.


Vurdering:
Pasienter med arvelig QT-syndrom type 1 og type 2 mutasjoner har større risiko for arytmier enn dem med type 3. Fysisk aktivitet er assosiert med arytmier ved type 1. Kvinner har vanligvis lengre QT-tid enn menn og får lettere torsade de pointes hvis de har forlenget QT-tid. Lave verdier av serum kalium, magnesium og kalsium kan forlenge QT-tiden. Flere medikamenter er kjent å øke risikoen for økt QT-tid og torsade de pointes(1,2).
Databasen CredibleMeds angir at alle protonpumpehemmere fører til økt risiko for torsade de pointes og anbefales å unngå å bruke dem. Videre er også histamin H2-antagonister anbefalt å unngås grunnet samme økte risiko for torsade de pointes (3).

Vi har ikke funnet kilder som oppgir samme risiko for forlenget QT-syndrom og torsade de pointes ved bruk av antacida eller alginater. Det er viktig å foreta en samlet vurdering av risiko-nytte-effekt av medikamentet sammen med andre risikofaktorer.
Ved behandling av GØRS anbefales det å bruke høydose protonpumpehemmere, eventuelt kirurgi, ved erosiv øsofagitt og histamin H2-antagonister eller lavdose protonpumpehemmere ved ikke-erosiv øsofagitt. Ved andre kliniske symptomer på GØRS med halsbrann anbefales livsstilsmodifikasjoner, antacida, alginater eller H2-blokkere i håndkjøpsdoser (4). Vi forstår det slik at indikasjonen for bruk av protonpumpehemmere ikke er klart fastslått her og at man muligens bør vurdere livsstilsmodifikasjoner, antacida og alginater som førstevalg for å se om dette har tilstrekkelig effekt.

Dersom man velger å bruke medikamenter som øker risikoen for forlenget QT-tid bør man være oppmerksom på hypomagnesemi som en økt risikofaktor. Protonpumpehemmere kan føre til hypomagnesemi grunnet redusert intestinalt opptak (5). En metaanalyse av ni observasjonsstudier med totalt 109798 pasienter fant at de som brukte protonpumpehemmere hadde signifikant høyere risiko for å utvikle hypomangesemi enn de som ikke brukte protonpumpehemmere (6).
Alvorlig protonpumpehemmer-indusert hypomagnesemi har vært assosiert med QT-intervallforlengelse og torsade de pointes, men hovedsaklig hos pasienter som har brukt protonpumpehemmere lengre enn ett år (7 ).

Referenser:
  1. Thorsen P. Berg A et Hoff P.Risikofaktor for brå hjertedød ved lang QT-syndrom. Tidskrift Norsk Legeforening 2006; 126;2515-9.
  2. Towbin J. Vatta M. Molecular biology and the prolonged QT syndromes. Am J Med. 2001 Apr 1; 110(5):385-98.
  3. Esomeprazol. Lansoprazole. Omeprazole. Pantoprazole. Famotidine. https://www.crediblemeds.org/index.php/?cID=328.
  4. Gastroøsofageal reflukssykdom (GØRS) https://legehandboka.no/handboken/kliniske-kapitler/magetarm/tilstander-og-sykdommer/spiseror/gastroosofageal-reflukssykdom/. Søkt 19.02.2019.
  5. Hess M. Hoenderop J et al. Systematic review: hypomagnesaemia induced by proton pump inhibition. Aliment Pharmacol Ther. 2012 Sep;36(5):405-13. Epub 2012 Jul 4.
  6. Cheungpasitporn W, Thongprayoon C et al. Proton pump inhibitors linked to hypomagnesemia: a systematic review and meta-analysis of observational studies. Ren Fail. 2015;37(7):1237.
  7. Wolfe M. Feldman et al. Proton pump inhibitors: Overview of use and adverse effects in the treatment of acid related disorders. Topic 5. Version 38.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/. Søkt 19.02.2019.