Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Nikotinplaster hos gravid



Fråga: Pasient som er gravid i begynnelsen av andre trimester. Hun røyker inntil 10 røyk om dagen. Sist graviditet klarte hun å reduserte hun bruken av sigaretter, men klarte ikke å slutte helt. Hun ønsker nå å forsøke Nicorette plaster (nikotinlegemiddel). Hvordan er dette hos gravide? Spørsmål fra lege.

Svar: Vurdering Det er anbefalt at gravide helst slutter å røyke uten bruk av medisiner, men dersom en gravid ikke klarer dette, er vår formening at det er bedre å slutte ved hjelp av nikotinlegemidler enn ikke å slutte. I Nasjonal faglig retningslinje for røykeavvenning fra 2016 er det er det angitt at «nikotinlegemidler kan i samråd med lege vurderes til bruk for gravide som ellers ikke klarer å slutte» (1).

I dette tilfellet ønsker kvinnen å bruke Nicorette plaster. Tyggegummi, sugetabletter eller inhalator er imidlertid foretrukket fremfor plaster (1). Bakgrunnen for dette er at plaster som administrasjonsform vil gi en høyere total nikotindose. Hvis dere likevel kommer til at Nicorette plaster er det beste for henne, bør hun fjerne plasteret ved sengetid slik at eksponering unngås om natten.

Bakgrunn
Utilstrekkelige data om nytteverdi De skadelige effektene av røyking under graviditet er godt dokumentert, og risikoen er avhengig av hvor mange sigaretter en gravid røyker. Det er imidlertid ikke kun nikotin i seg selv som er farlig i tobakksrøyk. Den åpenbare fordelen med nikotin som hjelpemiddel for røykeavvenning er at mor og barn kun blir utsatt for nikotin, og ikke de hundre andre kjemikaliene i tobakksrøyken (2). I Nasjonal faglig retningslinje for røykeavvenning er det oppgitt at sammenlignet med røyking blir nikotinkonsentrasjonen i blodet lavere av nikotinlegemidler og at nikotintilførselen skjer saktere (1).

Det er likevel ikke tilstrekkelige og gode data på at nikotinlegemidler hos gravide nødvendigvis har positive effekter for fosteret. En Cochrane review (3) fra 2015 som inkluderte åtte studier med nikotinlegemidler (nicotine replacement therapy), fant ingen redusert risiko (eller økt risiko) med hensyn til fødselsutfall (deriblant misdannelser, spontanaborter, dødfødsler, premature fødsler, lav fødselsvekt, sykehusinnleggelser) i studiegruppen sammenlignet med kontrollgruppen. «Adherence» (etterlevelse) hos deltagerne som brukte nikotinlegemidler var i tillegg lav.

Datagrunnlaget med hensyn til om nikotinlegemidler er effektiv som røykeavvening/røykeslutt hos gravide er også noe motstridende. Overordnet viste den nevnte Cochrane review’en en rundt 40 % økning i røyksluttfrekvensen (smoking cessation rates) sent i svangerskapet (3). Nærmere subanalyser som sammenlignet nikotinlegemidler med placebobehandling viste imidlertid kun en ikke-signifikant trend i retning av positiv effekt av nikotinlegemidlene (RR 1,28, 95 % CI 0,99-1,66, n=1926 kvinner).

En senere studie (spørreundersøkelse) med over 1200 gravide som røykte viste derimot klart høyere frekvens av røykeslutt ved bruk av nikotinplaster sammenlignet med de som ikke brukte dette (79 % versus 0 %) (4). Etter at kvinnene sluttet med røykeplaster, var 68 % av kvinnene fremdeles røykefrie under svangerskapet og inntil ett år etter graviditeten. Studien viste også positive resultater når det gjaldt lav fødselsvekt relatert til gestasjonsalder og prematuritet.

Økt metabolisme av nikotin i graviditeten
Under graviditeten metaboliseres nikotin og kotin (hovedmetabolitten av nikotin) raskere hos gravide enn hos ikke-gravide (1, 4, 5). Økningen i metabolismen skjer fra rundt uke 18-20 i svangerskapet (5). Dette kan føre til underdosering og dermed abstinenssymptomer hos gravide. Dette kan igjen føre til lav etterlevelse hos de gravide brukerne av nikotinlegemidler. I en studie var det kun 7 % av de 1050 kvinnene som brukte nikotinplastre, som fulgte behandlingsanbefalingene i mer enn én måned (4).

Individuell vurdering og rådgivning
Nasjonal faglig retningslinje for røykeavvenning oppgir at det alltid må foretas en individuell vurdering av hva som innebærer minst risiko for kvinnen selv og barnet. Det vil si at dere må veie risikoen ved bruk av nikotinlegemidler mot det at hun uten slik hjelp kanskje fortsetter å røyke.

Ved bruk av nikotinrøykemiddel er det viktig å følge kvinnen tett for best mulig etterlevelse. Bruk av nikotinrøykemiddel må alltid også alltid kombineres med rådgivning/dialog for bedret motivasjon og gjennomføring.

Referenser:
  1. Helsedirektoratet. Nasjonal faglig retningslinje for røykeavvenning. Legemidler til røykeavvenning for gravide. https://helsedirektoratet.no/Retningslinjer (Sist oppdatert: 13. desember 2016).
  2. Schaefer C, Peters P et al, editors. Drugs during pregnancy and lactation 2015; 3rd ed.: 554-5.
  3. Coleman T, Chamberlain C et al. Pharmacological interventions for promoting smoking cessation during pregnancy (Review). Cochrane Database Syst Rev 2015; (12): CD010078.
  4. Rodriguez-Thompson D. Cigarette smoking in pregnancy: Cessation strategies and treatment options. Version 8.0. In: UpToDate. http://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 1. februar 2019).
  5. UKTIS (UK teratology information service). Tobacco and NRT use in pregnancy. https://www.toxbase.org (Publisert: august 2018).