Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Graviditet og bruk av dyspepsimidler med kunstig søtningsstoff



Fråga: Gravid kvinne i tredje trimester plages av halsbrann. Jordmor anbefalte å forsøke Gaviscon (alginsyre), Galieve (alginsyre) eller Novaluzid (aluminium- og magnesiumsalter). Kvinnen har normalt svangerskap og ingen kjente kontraindikasjoner. På apoteket ble kvinnen avvist fordi hun ikke hadde konferert med lege og fordi preparatenes innhold av kunstige søtningsstoff, som aspartam, skulle være farlig for fosterets helse.

Jordmor spør om det har kommet ny forskning som viser at dyspepsimidler med aspartam e.l. frarådes til gravide.

Svar: Ved halsbrann og sure oppstøt i svangerskapet er lokaltvirkende midler som Gaviscon (alginsyre), Galieve (alginsyre) eller Novaluzid (aluminium- og magnesiumsalter) anbefalt som førstevalg (1). Det er ingen grunn til å tro at preparatenes lille innhold av søtningsstoff, som aspartam, har noen skadelig effekt på fosteret helse. Det har ikke kommet ny forskning som har vist dette (2,3).

Risikovurdering av kunstige søtningsstoff
I Norge må alle kunstige søtningsstoff som brukes være godkjent av norske myndigheter. Før en godkjenning kreves det en risikovurdering av et uavhengig ekspertorgan. Myndighetene må være sikre på at kunstige søtningsstoffer ikke utgjør noen helserisiko i den mengden som tilsettes mat og drikke. Et tilsetningsstoff blir derfor bare godkjent hvis det regnes som trygt. Når man har nok kunnskap om et tilsetningsstoff fastsettes en verdi for hvor mye av stoffet som trygt kan spises gjennom hele livet uten at det gir nevneverdig risiko for helsen. Denne verdien kalles for et «akseptabelt daglig inntak» (ADI), og dette er et internasjonalt begrep. For aspartam er ADI 40 mg/kg kroppsvekt. Det er ikke fastsatt egne grenser for gravide. Utfyllende informasjon kan finnes på nettsidene til Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM) (4-6).

Referenser:
  1. Trygg Mammamedisin. Råd mot vanlige plager. Halsbrann og sure oppstøt i svangerskapet. https://www.tryggmammamedisin.no/ (Sett: 8. mars 2019).
  2. Briggs GG, Freeman RK et al, editors. Drugs in pregnancy and lactation (online). Aspartame. In: Medicines Complete. https://www.medicinescomplete.com/ (Oppdatert: 8. august 2017).
  3. Micromedex® 2.0 (electronic version). Aspartame. (Reprotox in Reprorisk System). http://www.micromedexsolutions.com/ (Sett: 8. mars 2019).
  4. Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM). Slik fastsettes grensene for hvor mye vi tåler av tilsetningsstoffer. https://vkm.no/ ( Publisert: 16. oktober 2017).
  5. Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM). Risikovurdering av søtstoffer. https://vkm.no/ (Publisert: 1. november 2017).
  6. Vitenskapskomitéen for mattrygghet (VKM). Risikovurdering av de intense søtstoffene aspartam, acesulfam K og sukralose og konserveringsmiddelet benzosyre fra drikkevarer. https://vkm.no/ (Publisert: 28. november 2014).