Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Videre medikamentell behandling ved ADHD etter bivirkninger på metylfenidat (Ritalin)



Fråga: En lege spør om videre medikamentell behandling av et barn som prøvde ut lav dose metylfenidat kapsel med modifisert frisetting, og fikk uttalt paradoksal effekt. Bør behandler avstå fra sentralstimulerende medikamenter som helhet, eller kan lisdeksamfetamin (Elvanse) forsøkes?

Svar: Oppsummering
Vi finner ikke klare grunner til å fraråde å skifte fra metylfenidat til et amfetaminpreparat.

Bakgrunn
Spørsmålet er diskutert med spørsmålsstiller og besvart per telefon.

Følgende punkter ble diskutert:
-RELIS har ikke gjort noen vurderinger av akkurat denne problemstillingen før

-Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av ADHD angir at sentralstimulerende medikamenter er førstevalg ved medikamentell behandling av ADHD (1). Det gjør det naturlig å forsøke minst ett annet sentralstimulerende medikament hvis pasienten og foreldre er innstilte på dette, siden utprøvd legemiddel gav uakseptable bivirkninger.

-Av andre sentralstimulerende medikamenter kan for eksempel Elvanse (lisdeksamfetamin) forsøkes, slik spørsmålsstiller er inne på. American Academy of Pediatrics (AAP) anbefaler en startdose på 20 mg daglig, med doseøkning hver 3. - 7. dag (2). Dette åpnes det også for i den norske preparatomtalen (3), men er en litt lavere dose enn standard startdose, som oppgis til å være 30 mg daglig.

-Alternativer til sentralstimulerende midler er atomoksetin (Strattera) eller guanfacin (Intuniv). Ved behandling med atomoksetin kan det ta lenger tid før man kan se effekt, i tillegg er det mindre fleksibelt enn sentralstimulerende på mange områder. Studier har vist at prosentandelen som har positive effekter er høyest ved utprøving med sentralstimulerende midler sammenliknet med atomoksetin og guanfacin (1).

Referenser:
  1. ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging. Legemiddelbehandling av ADHD/ Hyperkinetisk forstyrrelse. 2014.
  2. Clinical Pharmacology 2019 database. Lisdexamfetamine indications/dosage. Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login (Sist oppdatert: 4. oktober 2018).
  3. Statens legemiddelverk. Preparatomtale (SPC) Elvanse. https://www.legemiddelsok.no/ (Sist oppdatert: 6. juli 2018).