Legemidler og skade på tenner og tannkjøtt
Fråga: En lege ønsker en oversikt over legemidler som kan medføre skade på tenner og tannkjøtt.
Svar: Oppsummering
En rekke medikamenter kan ha uheldig innvirkning på tannhelsen. For noen av medikamentene er mekanismen at de medfører redusert spyttsekresjon. Ved søk innenfor tidsrammen har vi funnet et par oversiktsartikler om temaet. Dette er ingen uttømmende liste, men gir kun noen eksempler. Artikkelen legges ved til spørsmålsstiller.
Bakgrunn
Legemidlers innvirkning på tenner og tannhelse kan blant annet være en direkte påvirkning på tenner og tannkjøtt, eller følgetilstander av redusert spyttsekresjon som bivirkning av legemiddelet. Ved redusert spyttproduksjon mister pasienten noe av den beskyttelsen som saliva gir mot mekaniske, kjemiske og infeksiøse skader og angrep på tennene og munnslimhinne (1).
Forfatterne har i en artikkel publisert i Tidsskriftet i 2005 inkludert en tabell over de mest aktuelle legemidlene som gir munntørrhet (1) (alle medikamentene på listen er nok ikke like mye brukt i dag). Forfatterne minner om at det kan være stor variasjon innen medikamentgrupper mellom det enkelte preparatets tendens til å gi munntørrhet, samt at prevalensen av munntørrhet ikke bare er avhengig av det enkelte medikamentets egenskaper, men også er positivt korrelert med det totale antall medikamenter pasienten bruker. Tabellen inkluderer inntil to av de mest brukte virkestoffene innen hver gruppe (hvert med inntil ett salgsnavn som eksempel), av hovedgruppen anticholinergika og sympatomimetika. Vi gjengir medikamentlisten her, men anbefaler å lese hele artikkelen:
ANTICHOLINERGIKA:
Antiemetika: Skopolamin (Scopoderm)
Antastmatika: Ipratropiumbromid (Atrovent), tiotropiumbromid (Spiriva)
Mot overaktiv blære: Tolterodin (Detrusitol)
Mot spasmer i mage, tarm mm: Butylskopolamin (Buscopan), hyoscyamin (Egazil)
Øyedråper - mydriatika: Atropin, tropikamid (Tropikamid Minims)
Antiparkinsonmidler: Biperiden (Akineton), orfenadrin (Disipal). Levodopa + dekarboksylasehemmer (Sinemet)
Antidepressiver: Ikke-selektive monoaminopptakshemmere: Amitriptylin (Sarotex), trimipramin (Surmontil). Selektive serotoninreopptakshemmere: Citalopram (Cipramil), sertralin (Zoloft). Andre: Mirtazapin (Remeron), venlafaxin (Efexor)
Antipsykotika: Olanzapin (Zyprexa), litium (Lithionit)
Anxiolytika: Diazepam (Valium)
Hypnotika og sedativa: Zopiklon (Imovane)
Antihistaminer: Loratadin (Clarityn), desloratadin (Aerius)
Antiepileptika: Karbamazepin (Tegretol)
Muskelrelakserende midler: Baklofen (Lioresal), [karisoprodol (Somadril)]
SYMPATIKOMIMETIKA:
Antastmatika: Salbutamol (Ventoline), terbutalin (Bricanyl)
Neseslimhinneavsvellende midler: Fenylpropanolamin (Rinexin), xylometazolin (Otrivin)
Øyedråper mot økt intraokulært trykk: Brimonidin (Alphagan)
Antihypertensiver: ACE-hemmere: Enalapril (Renitec), ramipril (Triatec). Alfablokkere: Doxazisin (Carduran). Betablokkere: Atenolol (Tenormin), metoprolol (Selo-zok). Imidazolinreseptoragonist: Moksonidin (Physiotens). Sympatikushemmere: Metyldopa (Aldomet).
Diuretika: Furosemid (Lasix), hydroklortiazid (Esidrex)
Analgetika: Opioider: Kodein, morfin (Dolcontin)
NSAIDS: Ibuprofen (Brufen), diklofenak (Voltaren)
Migrenemidler: Klonidin (Catapressan), sumatriptan (Imigran)
Antipsoriasismidler: Acitretin (Neotigason)
Antidiarroika: Loperamid (Travello)
Røykeavvenningspreparater: Bupropion (Zyban), nikotin (Nicorette)
I tillegg kan cytostatika påvirke tenner, munnslimhinne og tannkjøtt (2). Tetrasykliner kan inkorporeres i skjelett og misfarge tannemaljen hos særlig barn (3).
Referenser:- Løkken P, Birkeland JM. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 5, 2005; 125: 581–2.
- Herlofson BB, Løken K et al. Orale komplikasjoner ved moderne kreftbehandling. Nor Tannlegeforen Tid. 2012; 122: 130–3.
- Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L1.2.7 Tetrasykliner og glycylsykliner. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 16. november 2016).