Nasjonal retningslinje for katatoni?
Fråga: En lege spør om det finnes noen nasjonal retningslinje for behandling av katatoni. Spørsmålsstiller er allerede kjent med at lorazepam (som ikke er et godkjent legemiddel i Norge) ansees som førstevalg, men spør blant annet om dosering.
Svar: Oppsummering Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser utgitt i 2013 omtaler ikke behandling av tilstander med katatont aspekt spesifikt. Vi har heller ikke funnet andre direkte retningslinjer ved søk på "katatoni". Den litteraturen vi har funnet, omtaler hovedsakelig benzodiazepiner eller elektrokonvulsiv terapi som effektive metoder ved katatone tilstander.
Bakgrunn
Benzodiazepiner og elektrokonvulsiv behandling : I en kasuistikk i Tidsskriftet omtaler forfatterne behandlingsalternativer for en pasient med en kataton tilstand (1): De refererer at benzodiazepiner, særlig lorazepam, og elektrokonvulsiv behandling er beskrevet som effektive behandlingsalternativer ved katatone tilstander generelt.
Tilsvarende finner vi i to andre kilder: Ikke-malign katatoni (det vil si at pasienten er afebril, stabil i autonome funksjoner og uten delir eller rigiditet) anbefales behandlet med et benzodiazepin initialt (2). Lorazepam er det hyppigst studerte, men kasuistikker rapporterer også om vellykket behandling med diazepam, klonazepam, midazolam (2,3) og alprazolam (2). Doseringen for lorazepam som er angitt, er typisk 1-2 mg tre ganger daglig (2). Hvis pasienten allerede behandles med lorazepam av andre årsaker, kommer behandling av katatonien i tillegg til allerede eksisterende lorazepamdosering. Deretter økes dosen med 3 mg daglig hver eller hver annen dag, avhengig av pasientens respons, toleranse og hvor akutt den kliniske tilstanden er. En dose på 6-21 mg daglig beskrives å være effektiv for de fleste. Typisk tid til remisjon ved behandling med benzodiazepiner, er fire til ti dager. Vanligvis kontinueres benzodiazepinet i effektiv dose i tre til seks måneder og trappes deretter langsomt ned og seponeres, selv om det i noen tilfeller er nødvendig med lengre vedlikeholdsbehandling (2).
Pasienter med blant annet hjerte-lungesykdommer, høyere alder, fedme, dehydrering eller bruk av opioider som smertebehandling og som derfor har risikofaktorer for utvikling av redusert hjerte-eller lungefunksjon eller forventet økt sårbarhet for sedasjon under behandling med benzodiazepiner, bør redusere startdosen til 0,5 mg tre ganger daglig og følges tettere opp (2).
Antipsykotika : Bruk av antipsykotika ved katatont innslag ved psykoser er mer omstridt (3). Forfatterne av kasuistikken i Tidsskriftet oppfatter at katatoni som oppstår som en del av en schizofreni kan respondere på atypiske antipsykotika, blant annet risperidon (1). De minner også om at pasienter med katatoni har en høyere risiko for å utvikle malignt nevroleptikasyndrom ved for sterk dopaminblokade.
Forfatterne i UpToDate-artikkelen advarer mot bruk av antipsykotika og andre midler som blokkerer dopamin hos pasienter med katatoni (2). Deres advarsel mot bruk omfatter også psykotiske pasienter. De angir at det ikke virker som førstegenerasjons antipsykotika har noen nytte i behandlingen av katatoni, og at alle antipsykotika kan utløse og forverre katatoni selv om det foreligger noen rapporter på at andregenerasjons antipsykotika kan ha en viss effekt. I likhet med forfatterne av kasuistikken i Tidsskriftet, minner disse forfatterne også om at behandling av katatoni med antipsykotika kan utløse malignt nevroleptikasyndrom. Malign katatoni oppfattes som en kontraindikasjon mot antipsykotika. Imidlertid angir forfatterne at etter at de katatone symptomene er borte, kan behandlere vurdere forsiktig oppstart med antipsykotika igjen. Hvis katatonien ble vellykket behandlet med et benzodiazepin, anbefales videreføring av det benzodiazepinet under behandling med antipsykotika.
Kausalbehandling : Forfatterne av kapittelet i UpToDate understreker at behandling av katatoni inkluderer å behandle den tilgrunnliggende tilstanden (2). Mange generelle somatiske tilstander kan føre til katatoni, og da kan det hende at behandling av tilgrunnliggende årsak (for eksempel infeksjon, metabolsk forstyrrelse eller en nevrologisk tilstand) må prioriteres framfor å behandle katatonien.
BMJ Best Practice gav ingen behandlingstreff på katatoni generelt.
Referenser:- Fisher-Vieler T, Mellingen H. En mann i 30-årene med psykotiske symptomer blir komatøs. Tidsskr Nor Legeforen 2018; 6:
- Coffey, MJ. Catatonia: Treatment and prognosis. Version 17.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 22. november 2017).
- Walther S, Strik W. Catatonia. CNS Spectrums (2016); 21: 341–8.