Norwegian flag

Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bruk av butylskopolamin ved nyresteinsanfall



Fråga: Lege lurer på hva som er dokumentert om effekten av å gi butylskopolamin (Buscopan) ved galle- og nyresteinsanfall? Hjelper den spasmolytiske effekten på selve stenavgangen, eller kun som smertelindring -og i så fall, bør det brukes som et supplement til NSAIDs og eventuelt morfin?

Svar: Renal kolikk
I en nyere oversiktsartikkel har Papadopoulos og medarbeidere gjennomgått evidens for bruk av butylskopolamin (Buscopan) ved renal kolikk (1).

Effekt på stenavgang
Det er, ifølge Papadopoulos, ikke funnet evidens for at butylskopolamin letter stenavgang på grunn av sin muskelrelakserende effekt. Effekt på stenavgang ble sammenlignet mellom butylskopolamin og tre alfablokkere hos 140 pasienter med fastsittende sten i distale del av ureter. I gruppen behandlet med forskjellige doser alfablokkere var andelen pasienter med stenavgang høyere enn hos pasientene som fikk butylskopolamin. In vitro har butylskopolamin ikke vist muskelrelakserende effekt på glatt muskulatur i ureter. I in vivo kaninmodeller hadde butylskopolamin hverken spasmolytisk effekt på ureter eller lettet stenavgang ved reduksjon av friksjon.

Smertelindrende effekt
Papadopoulos skriver at den analgetiske effekten av butylskopolamin i monoterapi er underlegen terapien med opioider og/eller NSAIDs. Butylskopolamin virker analgetisk og krampeløsende, men effekten er ikke like langtidsvirkende som ved bruk av NSAIDs. Det finnes videre kun utilstrekkelig evidens for at butylskopolamin reduserer behovet for behandling med opioider ved renal kolikk.

Bakgrunn:
Butylskopolamin gitt sammen med opioider har ikke vist å gi noe tilleggseffekt. I en placebo-kontrollert studie med 178 pasienter (butylskopolamin vs. placebo vs. morfin) førte ikke administrasjon av butylskopolamin til redusert behov for opioider. I en randomisert kontrollert studie med 192 pasienter førte ikke tilleggsadministrasjon av butylskopolamin til dosereduksjon av opioider ved akutt renal kolikk. Data fra prospektive og dobbeltblinde randomiserte studier antyder at butylskopolamin i kombinasjon med NSAID/opioid gir lengre smertelindring enn NSAIDs alene. I en prospektiv studie ga kombinasjonen butylskopolamin/petidin en bedre effekt enn diklofenak monoterapi. En dobbeltblind randomisert studie (n=47) sammenlignet tenoksikam med butylskolpolamin i kombinasjon med dipyron (ikke markedsført i Norge). Forfatterne fant at 80% av dem som fikk tenoksikam og 73% av dem som fikk kombinasjonen butylskopolamin/dipyron hadde signifikant smertelindring etter en time. Av dem som hadde effekt av butylskopolamin/dipyron fikk 62% tilbakefall i løpet av ett døgn og måtte behandles med petidin. Ingen av pasientene som fikk tenoksikam hadde behov for tilleggsbehandling. I et dobbeltblindet klinisk forsøk ble 96 pasienter randomisert til enten dipyron eller butylskopolamin. Butylskopolamin reduserte kun 33 % av opplevd smerteintensitet (med hjelp av visual analog skala) innen 30 minutter etter dosering. Derimot ble opplevd smerteintensitet etter dipyron-administrasjon redusert med 96 %. I en annen studie har parenteralt administrert butylskopolamin gitt en tilsvarende smertereduksjon etter 30 og 50 min som intravenøst tramadol, men var mindre effektiv enn dipyron.

Selv om butylskopolamin ikke gir tilsvarende effekt som NSAIDs, har butylskopolamin mindre hjerte- og nefrologiske bivirkninger enn diklofenak og kan ifølge Papadopoulos vurderes brukt hos pasienter med hjertekar-sykdommer. De fleste studiene inkludert i oversiktsartiklen til Papadopoulos er eldre studier, det finnes veldig få nyere studier som har sett på denne problemstillingen.

Legemiddelhåndboken angir at «Legemidler med spasmolytisk effekt (butylskopolamin) er generelt lite effektive sammenlignet med NSAID og opioidanalgetika» (2).

Gallekolikk
Det er sparsomt med litteratur som sammenligner analgetisk effekt for ulike behandlingsalternativer ved gallekolikk. Det er vist at antikolinergika som butylskopolamin og atropin reduserer det intraluminale trykket i gallegangen og frekvensen av kontraksjoner i Oddis sfinkter (3). Hvilken betydning dette har for smerteopplevelsen er uklart.

En randomisert, dobbeltblindet studie sammenlignet analgetisk effekt av flurbiprofen (n=30), butylskopolamin (n=25) og pentazocin (n=29) (4). Pasientene ble fulgt i seks timer etter administrasjon av legemiddelet. Forfatterne fant at flurbiprofen hadde best smertestillende effekt, og at forskjellen mellom preparatene var målbar etter 30 minutter. En annen studie sammenlignet analgetisk effekt av dipyron (n=25), tramadol (n=25) og butylskopolamin (n=24) ved gallekolikk (5). Endepunktene var tid til effekt og forskjell i smerteintensitet over en observasjonsperiode på to timer. Gruppen som fikk butylskopolamin opplevde tregere effekt av behandlingen, og hadde dessuten størst spredning i tidsforløpet før effekt. I gruppen som fikk butylskopolamin var det åtte pasienter som hadde behov for tilleggsmedisin, mens tilsvarende for dipyron og tramadol var henholdsvis tre og en.

En randomisert, dobbeltblindet studie (n=32) sammenlignet analgetisk effekt av tenoksikam og butylskopolamin ved gallekolikk (6). Pasientene scoret smerteintensitet på en fem punkts skala. I tenoksikam gruppen hadde 10 av 16 pasienter signifikant smertelindring etter 30 minutter, og ytterligere fire pasienter etter en time. Ingen av disse pasientene utviklet cholecystitt. I butylskopolamin gruppen hadde 7 av 16 pasienter effekt etter 30 minutter, og ytterligere tre etter en time. Fire av disse fikk tilbakefall i løpet av ett døgn og trengte behandling med petidin. To av disse utviklet cholecystitt. De seks pasientene som ikke responderte på den initiale behandlingen med butylskopolamin, fikk tilleggsbehandling med petidin. Av disse var det tre som utviklet cholecystitt. Forfatterne konkluderte med at tenoksikam har rask innsettende effekt, og reduserer risikoen for progresjon til akutt cholecystitt.

Legemiddelhåndboka anbefaler at ikke steroide antiinflammatoriske midler (diklofenak, indometacin) bør være førstevalg ved smertebehandling av akutt anfall, eventuell i kombinasjon med opioidanalgetika og spasmolytika (butylskopolamin) (7).

Konklusjon
Det er ikke funnet evidens for at butylskopolamin letter stenavgang ved renal kolikk. Butylskopolamin har analgetisk effekt, men effekten er mindre forutsigbar og langtidsvirkende enn NSAIDs. Det er generelt sparsomt med litteratur som sammenligner analgetisk effekt for ulike behandlingsalternativer både ved renal- og gallekollikk. Ved gallekollikk er det holdepunkter for at NSAIDs har raskere innsettende og mer forutsigbar effekt enn butylskopolamin, og at NSAIDs kan redusere risiko for progresjon til cholecystitt.

Referenser:
  1. Papadopoulos G et al. Hyoscine N-Butylbromide (Buscopan®) in the Treatment of Acute Ureteral Colic: What Is the Evidence? Urol Int. 2014; 92(3): 253-7.
  2. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. T13.1.1 Uretersteinsanfall. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 3. februar 2017).
  3. Tanaka J. A clinical study of motor activity and neural control of human sphincter of Oddi in post-operative state of cholecystocholedocholithiasis. J Smooth Muscle Res 1994; 30: 177-88. Abstract
  4. Camp Herrero J et al. The efficacy of injectable flurbiprofen in the symptomatic treatment og bilary tract colic. Med Clin (Barc) 1992; 98: 212-4. Abstract
  5. Schmieder G et al. Observer-blind study with metamizole versus tramadol and butylscopolamine in a acute biliary colic pain. Arzeneimittelforschung 1993; 43: 1216-21. Abstract
  6. al-Waili NS et al. The analgesic effect of intravenous tenoxicam in smptomatic treatment of biliary colic: a comparison with hyoscine N-butylbromide. Eur J Med Res 1998; 3: 475-9.
  7. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. T12.5.1 Gallestein. http://legemiddelhandboka.no/ (Sist oppdatert: 26. januar 2016).