Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Sertralin, mirtazapin og amming



Fråga: Føde-/barselavdeling spør om man kan amme ved bruk av sertralin (Zoloft) og mirtazapin (Remeron).

Svar: Sertralin
Blant antidepressiva av typen SSRI anses sertralin, og paroksetin, som foretrukne legemidler til kvinner som ammer fordi legemidlene i liten-, og mindre grad enn andre SSRI, går over i brystmelk (1,2a,3). Dosen av sertralin som barnet eksponeres for er beregnet til høyst 2,3% av morens vektjusterte døgndose (4). Ved doser lavere enn 150 mg daglig har overgang av sertralin og metabolitt ikke vært målbar i blodprøver av barnet (2a,5). Det er rapportert enkelttilfeller av døsighet og uro hos diebarn assosiert til mors bruk av sertralin (2,4), og oppfølging av mulige effekter av medikamentet som søvnforstyrrelser, irritabilitet lav kroppstemperatur og vekttap anbefales (1,5).

Mirtazapin
Dokumentasjon og erfaring med bruk av mirtazapin til kvinner som ammer og mulige effekter på barnet er begrenset. Stoffet går i små mengder over i morsmelk (2b,6). Basert på data fra elleve ammende kvinner er den beregnede totale barnedosen 0,7-5,8 % av morens vektjusterte dose (7). Ved doser opp til 120 mg mirtazapin daglig er det funnet lave legemiddelkonsentrasjoner i melken som ikke forventes å gi bivirkninger hos barnet, særlig ikke hvis barnet er over to måneder. Dersom indikasjon for at moren bruker mirtazapin er tilstede, er det ikke holdepunkter for å fraråde amming (2a,3,5). Det er kun rapportert noen få tilfeller av bivirkninger hos diebarn, blant annet kvalme/brekninger, unormalt stor vektøkning og sedasjon (7). Oppfølging av barnet anbefales likevel dersom moren behandles med mirtazapin mens hun ammer. Dette gjelder særlig med tanke på mulig sedasjon og økt appetitt (2b,5,7).

Generelt
Langtidseffekt på atferd og psykomotorisk utvikling hos diebarn der mor bruker et SSRI eller et annet antidepressivum som f.eks. mirtazapin er ukjent. Dersom mor trenger behandling med høye doser, kan det være aktuelt å gi barnet blandingsernæring, redusere antall amminger og amme på tidspunkter med lav konsentrasjon av legemidlet i morsmelk (6).
Forøvrig gjelder at all legemiddelbehandling til kvinner som ammer skal skje på klar indikasjon, i lavest mulig effektive dose og i kortest mulig behandlingstid. Ved vurdering av behandlingsbehov i forhold til mulig risiko for legemiddelpåvirkning på barnet, bør eventuelle konsekvenser av ikke å behandle mor også taes med i vurderingen. Diebarn av kvinner som behandles medikamentelt bør følges opp med tanke på mulige legemiddeleffekter.

Referenser:
  1. RELIS database 2010; spm.nr. 4560, RELIS Sør. (www.relis.no/database)
  2. Hale TW, editor. Medications and mothers milk: A manual of lactational pharmacology 2010; 14th ed.: 930-2(a), 706-7(b).
  3. BBGes Berlin. Arzneimittelsicherheit in Schwangerschaft und Stillzeit. Sertralin. Mirtazapin. www.embryotox.de (20. desember 2011).
  4. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Läkemedel och amning. Sertralin. http://www.janusinfo.se/v/lakemedel-och-amning/ (15. desember 2011).
  5. National Library of Medicine (USA). Drugs and Lactation database (LactMed). Sertraline. Mirtazapine. http://toxnet.nlm.nih.gov/lactmed (15. desember 2011).
  6. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. Amming og legemidler. Sertralin. Mirtazapin. http://www.legemiddelhandboka.no/ (20. desember 2011).
  7. Avdelningen för klinisk farmakologi, Karolinska universitetssjukhuset. Läkemedel och amning. Mirtazapin. http://www.janusinfo.se/v/lakemedel-och-amning/ (Sist oppdatert 23. oktober 2009).