

Effekt og bivirkninger av PT-141 mot erektil dysfunksjon
Fråga: Lege spør om effekt og bivirkninger ved bruk av PT-141 (bremelanotid) mot erektil dysfunksjon etter radikal prostataoperasjon.
Svar: Oppsummering
PT-141 er utviklet fra melanotan-II og kalles også bremelanotid. Legemidlet er ikke godkjent for bruk hos menn, og det er knyttet stor bekymring rundt sikkerhet og kvalitet av melanotanprodukter som produseres og selges ulovlig. Effekt og sikkerhet ved bruk av melanotan-II og PT-141 i behandlingen av erektil dysfunksjon er kun undersøkt i noen få kliniske studier. Inntil det foreligger mer dokumentasjon på effekt og sikkerhet kan vi ikke gå god for bruk av PT-141 mot erektil dysfunksjon.
Bakgrunn
Melanotan er en samlebetegnelse for flere syntetiske analoger av det naturlige hormonet MSH (melanocyttstimulerende hormon). Melanotan-II injiseres for å gi økt brunfarge, økt sexlyst og vekttap gjennom redusert appetitt. Bruken av melanotan-II er ikke regulert av legemiddelmyndigheter, og det er knyttet stor bekymring rundt sikkerhet og kvalitet av melanotanprodukter som produseres og selges ulovlig. Flere legemiddelmyndigheter, deriblant Statens legemiddelverk og amerikanske Food and Drug Administration (FDA) advarer mot slik bruk av melanotan (1).
PT-141 er utviklet fra melanotan-II og kalles også bremelanotid (2,3). Bremelanotid er en melanokortin reseptoragonist indisert for behandling av ervervet, generalisert «hypoactive sexual desire disorder» (HSDD) hos premenopausale kvinner. Bremelanotid ble godkjent av US Food and Drug Administration (FDA) i juni 2019. Kvalme er den hyppigst rapporterte bivirkningen. Potensielle alvorlige bivirkninger inkluderer forhøyet blodtrykk og permanent hyperpigmentering. Bremelanotid er ikke indisert for behandling av HSDD hos postmenopausale kvinner eller hos menn (4-6), og sikkerhet og effekt ved bruk av bremelanotid hos eldre pasienter er ikke fastslått (5).
Effekt og sikkerhet ved bruk av melanotan-II og PT-141 i behandlingen av erektil dysfunksjon er kun undersøkt i noen få kliniske studier med begrenset antall deltakere (n=10-342) med ulike årsaker (psykogene eller organiske) til erektil dysfunksjon. Selv om resultatene av disse studiene har vært lovende, konkluderer forfatterne av en oversiktsartikkel fra 2014 med at det er nødvendig med flere studier før det kan trekkes endelige konklusjoner om effekt og sikkerhet for bremelanotid (7).
- RELIS database 2019; spm.nr. 5777, RELIS Nord-Norge. (www.relis.no)
- Brayfield A, editor. Martindale: The complete drug reference (online). Melanocyte-stimulating Hormone. In: Micromedex® 2.0. https://www.helsebiblioteket.no/ (Lest: 27. september 2019).
- RELIS database 2012; spm.nr. 7351, RELIS Vest. (www.relis.no)
- Melin JA, Kunins L, et al. What's new in family medicine. Version 9003.0. In: UpToDate. https://www.helsebiblioteket.no/ (Sist oppdatert: 18. september 2019).
- McEvoy GK, editor. Bremelanotide Acetate. The AHFS Drug Information (online). https://www.medicinescomplete.com/ (Lest: 27. september 2019).
- Clinical Pharmacology 2019 database. Bremelanotide. Elsevier, Inc. https://www.clinicalkey.com/pharmacology/login (Sist oppdatert: 28. juni 2019).
- Ückert S, Bannowsky A, et al. Melanocortin receptor agonists in the treatment of male and female sexual dysfunctions: results from basic research and clinical studies. Expert Opin Investig Drugs. 2014; 23(11): 1477-83.