Norwegian flag
Utredningen som riktar sig till hälso- och sjukvårdspersonal, har utformats utefter tillgänglig litteratur och resurser vid tidpunkten för utredning. Innehållet i utredningen uppdateras inte. Hälso- och sjukvårdspersonal är ansvarig för hur de använder informationen vid rådgivning eller behandling av patienter.


Bivirkninger av blodplateberiket plasma (PRP behandling)



Fråga: Farmasøyt har fått spørsmål fra kunde angående bivirkninger og eventuelle senkomplikasjoner ved PRP behandling for økt hårvekst. Er det noen risiko å injisere blodprodukt som også inneholder veksthormoner under huden på hodet?

Svar: Blodprodukter er utenfor kompetanseområdet til RELIS. Vi kan formidle noe informasjon vi har funnet, men vil anbefale at pasienten kontakter lege med kompetanse på området. Behandling med PRP bør settes av kvalifisert helsepersonell. Det kan nevnes at en sykepleier på en skjønnhetsklinikk nylig fikk advarsel fra Helsedirektoratet etter selv å ha diagnostisert og gitt PRP behandling (1).

PRP står for Platelet rich plasma, på norsk kalt blodplateberiket plasma eller plateberiket plasma og har vært gitt ved mange ulike indikasjoner. Dette er et blodplatekonsentrat med varierende mengde hvite blodlegemer som er fremstilt fra pasientens eget blod. Blodplatene inneholder blant annet en rekke vekstfaktorer. PRP lages ved at en venøs blodprøve fra pasienten sentrifugeres slik at det oppstår en lagdeling som skiller blodplater og hvite blodceller. Det ferdige produktet injiseres på aktuelt område hos pasienten (1,2).

Ved søk i PubMed finnes en rekke artikler om behandling av alopeci (hårtap) med PRP. Vi har ikke gått gjennom disse, men ser at noen nyere oversiktsartikler skriver litt om bivirkninger. Det oppgis at det er få og milde bivirkninger som har vært rapportert i publiserte studier. Eksempler som oppgis er symptomer som har oppstått ved setting av injeksjonene, for eksempel erytem, ødem, økt følsomhet i hodebunnen, hodepine og tretthet. Siden PRP er en behandling med pasientens eget plasma, anser man at risiko for hypersensitivitet eller immunologiske reaksjoner er liten. Det må imidlertid påpekes at forfatterne samtidig skriver at publiserte studier gjennomgående er små og av lav kvalitet, og at det er et problem at metoder for fremstilling, administrering og evaluering av effekt av PRP ved hårtap er lite standardiserte (3,4).

Referenser:
  1. Hofstad E. Sykepleier dignostiserte og behandlet med PRP - fikk advarsel fra Helsetilsynet. https://sykepleien.no/ (Publisert: 17. september 2019).
  2. Ekås GR, Engebretsen L. Klinisk nytte av plateberiket plasma? Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135(8): 737-8.
  3. Badran KW, Sand JP et al. Platelet-rich plasma for hair loss: Review of methods and results. Facial Plast Surg Clin North Am 2018; 26(4): 469-85.
  4. Mao G, Zhang G et al. Platelet-rich plasma for treating androgenetic alopecia: A systematic review. Aesthetic Plast Surg 2019; 43(5): 1326-36.